I dagens verden har interessen for Messe (musikk) vært stadig økende. Enten på grunn av dens relevans i dag eller dens innvirkning på historien, har Messe (musikk) fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Gjennom årene har det blitt generert debatter, forskning og studier som har fordypet seg i betydningen og betydningen. Både i den akademiske og folkelige sfæren har Messe (musikk) vakt genuin interesse og har skapt alle slags refleksjoner og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Messe (musikk)s verden og utforske dens mange fasetter, med mål om å bedre forstå dens betydning og relevans i dagens samfunn.
Messe (missa) i musikalsk forstand er en tonesetting av latinske messetekster fra den katolske gudstjenesten.
Betegnelsen messe kommer av sluttordene: «Ite, missa est» som svært omtrentlig betyr «gå i fred».
Det finnes messer som tonesetter tekstene i den vanlige søndagsmessen (ordinarium), andre kan bruke kirkeårets skiftende tekster (proprium) som grunnlag. Messer kan være a cappella, dvs for sangstemmer alene, eller sangen kan akkompagneres av et varierende antall instrumenter opp til et fullt orkester.
Siden den lutherske liturgien har beholdt ordinarium finnes det også messekomposisjoner av ikke-katolske komponister, et eksempel er Bachs Lutherske messer.
De enkelte messeleddene av ordinarium-messen har navn etter de første ordene i teksten, og satsene i messetonesettinger bærer ofte samme navn. Alt etter anledningen kan det tilkomme flere deler fra proprium. Rekkefølge og tilhørighet er:
Proprium | Ordinarium |
---|---|
Introitus (kor) | |
Kyrie / Christe eleison | |
Gloria | |
Graduale med Halleluja og vers (kor og solist) eller med Tractus (fra 800-tallet Sequens) |
|
(Credo) | |
Offertorium med vers for kor og solist |
|
Sanctus med Hosianna og Benedictus | |
Agnus Dei | |
Communio (kor) | |
Ite missa est eller Benedicamus |