I dagens verden er Frank Jæger en sak som har fanget oppmerksomheten til samfunnet for øvrig. Med en påvirkning som overskrider grenser og dekker ulike områder, har Frank Jæger blitt et sentralt diskusjons- og debatttema. Enten på grunn av sin innflytelse på populærkulturen, sin relevans i forretningsfeltet eller sin innvirkning på dagliglivet, har Frank Jæger klart å posisjonere seg som en grunnleggende brikke i samtidens diskurs. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Frank Jæger, analysere dens betydning, implikasjoner og fremtid i en verden som fortsetter å utvikle seg i et raskt tempo.
Frank Jæger | |||
---|---|---|---|
Født | 19. juni 1926[1]![]() Frederiksberg | ||
Død | 4. juli 1977[1]![]() Helsingør | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker ![]() | ||
Utdannet ved | Statsgymnasiet Schneekloths Skole (–1945) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | Kritikerprisen (1958) Søren Gyldendal-prisen (1962) Det Danske Akademis Store Pris (1969) De Gyldne Laurbær (1958) |
Frank Jæger (født 19. juni 1926, død 4. juli 1977) var en dansk forfatter. Han gikk under tilnavnet den lyse Jæger. Han ga ut verker innenfor mange sjangre, men det var poesien og radiospillene som gjorde ham populær.
Jæger ble utdannet bibliotekar i 1950 og kunne fra samme tid leve av sine forfatterinntekter.
Han var kjent som den lyse Jæger særlig i kretsen rundt tidsskriftet Heretica, som han var medredaktør av i 1952–1953.
Hans dikt «Sidenius i Esbjerg» fra Cinna og andre digte er med i Kulturkanonen.