Forbundsdagsvalget i Tyskland 1965

I dagens verden har Forbundsdagsvalget i Tyskland 1965 blitt et tema med stor relevans og interesse. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Forbundsdagsvalget i Tyskland 1965 blitt stadig viktigere i folks daglige liv. Enten det er i arbeidslivet, det sosiale eller det personlige området, har Forbundsdagsvalget i Tyskland 1965 blitt et tema for debatt og refleksjon som krysser alle samfunnssfærer. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene og perspektivene til Forbundsdagsvalget i Tyskland 1965, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av menneskers liv.

Forbundkansler Erhard taler i Neumünster-Lübeck.
Foto: Egon Steiner

Forbundsdagsvalget i Tyskland 1965 var valget til den femte tyske Forbundsdagen og fant sted 19. september det året. Valget omfattet bare Vest-Tyskland og ikke det daværende DDR.

Ludwig Erhards andre regjering overtok etter valget, med grunnlag i en koalisjon av CDU/CSU og FDP. I 1966 forlot imidlertid FDP koalisjonen på grunn av uenighet om budsjettet, og Erhard gikk av.

Kurt Georg Kiesinger (CDU) dannet deretter regjering, basert på en såkalt storkoalisjon av CDU/CSU og SPD. Denne regjeringen ble sittende frem til valget i 1969.

Berlin

Som følge av den tyske delingen etter den andre verdenskrigen, var Berlin ikke omfattet av Forbundsdagsvalgene i perioden fra 1949 til 1990. I stedet valgte Berlins parlament et antall utsendinger til Forbundsdagen. Utsendingene fra Berlin (i praksis Vest-Berlin) hadde talerett og kunne ta verv i Forbundsdagen, men hadde formelt begrenset stemmerett. Berlinrepresentantene avga likevel stemme og deres stemmegivning ble offentliggjort.[1][2](s91-92)

Resultater

Parti Partilistestemmer Prosent (endring) Seter (endring) Prosent av seter
CDU 12 387 562 38,0 % +2,2 % 196 +4 39,5 %
CSU 3 136 506 9,6 % +0,1 % 49 -1 9,9 %
FDP 3 096 739 9,5 % -3,3 % 49 -18 9,9 %
SPD 12 813 186 39,3 % +3,1 % 202 +12 40,7 %
Andre 1 186 449 3,6 %   0   0,0 %
Totalt 32 620 442 100,0 %   496 -3 100,0 %

Referanser

  1. ^ Tysklands justisministerium: Handbuch der Rechsförmlichkeit lest 13. oktober 2013
  2. ^ Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. International & Comparative Law Quarterly, 6(1), 83-102.

Eksterne lenker


Autoritetsdata