Forbundsdagsvalget i Tyskland 1961

I dagens verden har Forbundsdagsvalget i Tyskland 1961 blitt et tema av grunnleggende interesse for store deler av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, politikken, kulturen eller folks daglige liv, er Forbundsdagsvalget i Tyskland 1961 et element som ikke går upåaktet hen. Opp gjennom historien har Forbundsdagsvalget i Tyskland 1961 vært en kilde til debatt, studier og refleksjon, og i dag fortsetter det å være et aktuelt og aktuelt tema. Dette er grunnen til at det er viktig å utdype vår kunnskap om Forbundsdagsvalget i Tyskland 1961, forstå dens ulike fasetter og dimensjoner, og reflektere over dens betydning i livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Forbundsdagsvalget i Tyskland 1961, utforske dens forskjellige aspekter og dens innvirkning på samtidsverdenen.

CDU-plakat foran valget. «Krustsjov krever: kast Adenauer. Nå mer enn noensinne CDU»

Forbundsdagsvalget i Tyskland 1961 var valget til den fjerde tyske Forbundsdagen og fant sted 17. september det året. Valget omfattet bare Vest-Tyskland og ikke det daværende DDR.

Etter valget

Konrad Adenauer ble etter valget sittende som kansler i sin fjerde regjering, som støttet seg på en koalisjon av CDU/CSU og FDP.

I november 1962 gikk regjeringsmedlemmene fra FDP av i protest, etter den såkalte Spiegelaffæren.[1] Den 7. desember ble det gjort kjent at Adenauer skulle gå av, men at det ikke skulle skje før høsten 1963.[2]

Konrad Adenauers femte regjering kunne likevel tiltre i desember 1962. FDP hadde da fått løfte om at Franz Josef Strauss ikke lengre skulle være forsvarsminister.

Den 15. oktober 1963 gikk Adenauer av og Ludwig Erhard ble valgt som kansler for sin første regjering.

Berlin

Som følge av den tyske delingen etter den andre verdenskrigen, var Berlin ikke omfattet av Forbundsdagsvalgene i perioden fra 1949 til 1990. I stedet valgte Berlins parlament et antall utsendinger til Forbundsdagen. Utsendingene fra Berlin hadde talerett og kunne ta verv i Forbundsdagen, men hadde formelt begrenset stemmerett. Berlinrepresentantene avga likevel stemme og deres stemmegivning ble offentliggjort.[3][4](s91-92)

Resultater

Parti Partilistestemmer Prosent (endring) Seter (endring) Prosent av seter
CDU 11 283 901 35,8 % -3,9 % 192 -23 38,5 %
CSU 3 014 471 9,5 % -1,0 % 50 -5 10,0 %
FDP 4 028 766 12,8 % +5,1 % 67 +26 13,4 %
SPD 11 427 355 36,2 % +4,5 % 190 +21 38,1 %
Andre 1 796 408 5,7 %   0   0,0 %
Totalt 31 550 901 100,0 %   499 +2 100,0 %

Referanser

  1. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: Jahreschronik 1962». www.hdg.de. Besøkt 25. november 2016. 
  2. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Konrad Adenauer». www.hdg.de. Besøkt 25. november 2016. 
  3. ^ Tysklands justisministerium: Handbuch der Rechsförmlichkeit lest 13. oktober 2013
  4. ^ Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. International & Comparative Law Quarterly, 6(1), 83-102.

Eksterne lenker


Autoritetsdata