I dagens verden er Riksdagen (Weimarrepublikken) et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra profesjonelle til amatører, Riksdagen (Weimarrepublikken) har fanget oppmerksomheten til millioner rundt om i verden. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i det vitenskapelige feltet eller sin innflytelse på populærkulturen, har Riksdagen (Weimarrepublikken) blitt et tilbakevendende tema i daglige samtaler, akademiske debatter og media. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Riksdagen (Weimarrepublikken), analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens utvikling over tid. Bli med oss på denne reisen for å oppdage mer om Riksdagen (Weimarrepublikken) og dens innvirkning på verden i dag!
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Riksdagen var navnet på Weimarrepublikkens (1919–1933) parlament. Den holdt sine møter i Riksdagsbygningen i Berlin.
Ifølge Weimarforfatningen vedtatt 11. august 1919 skulle riksdagen velges hvert fjerde år etter alminnelige, like, hemmelige og direkte valg etter forholdstall (én representant for hver 60 000. velger). Riksdagen vedtok lover for riket og var ansvarlig for budsjettvedtak, avgjørelser vedrørende krig og fred såvel som ratifikasjon av enkelte mellomstatlige avtaler. Rikspresidenten kunne oppløse riksdagen. Rikskansleren og/eller riksministeren måtte tre tilbake når riksdagen erklærte mistillit.[1]
Etter riksdagsvalget 31. juli 1932 var en enhetlig politisk styring i riksdagen ikke lenger mulig, da de gjensidig fiendtlige fløypartiene NSDAP og KPD til sammen hadde 318 av 608 medlemmer av riksdagen.
Etter riksdagsbrannen ga den nye riksdagen som ble valgt 5. mars 1933, ved en fullmaktslov Adolf Hitler fri bane til å opprette et nasjonalsosialistisk diktatur. Bare SPD-fraksjonen stemte mot loven; representantene for KPD var allerede arrestert. Med forbudet mot venstrepartiene og mellom- og høyrepartienes vedtak om oppløsning, ble riksdagen et ettpartiparlament. Parlamentets siste møte fant sted 26. april 1942.