Ernoul er navnet som generelt tilskrives forfatteren av en kronikk fra andre halvdel av 1100-tallet om korsfarerriket Jerusalems fall .
Ernouls navn vises bare i kronikken som er tilskrevet ham. Baliano av Ibelins godseier , en av de mest fremtredende ridderne i Jerusalem , fulgte sin herre i 1187 til en ambassade bestilt av kong Guido av Lusignano til grev Raimondo III av Tripoli . Under reisen til Tripoli ble Baliano og hans følge igjen, stoppet for en dag i Nablus , mens resten av kolonnen ble snappet opp av et bakholdsangrep av muslimene ( Slaget ved Cresson ). Bortsett fra denne korte episoden er det ingen andre nyheter om ham. Imidlertid er det nesten sikkert at han var til stede i slaget ved Hattin (4. juli 1187 ), siden hans kronikk gir en detaljert beretning om hendelsene sett av baktroppen til den kristne hæren , ledet av Balian.
I følge MR Morgan ville godseieren Ernoul og Arneis av Gibelet (eller Arnaix ) være den samme personen: Arneis var en ledende adel i korsfarerriket Kypros i første halvdel av 1200-tallet og hadde nesten helt sikkert bånd med Ibelinene, som faktisk hele familien hans allerede fra forrige århundre.
Imidlertid blir denne identifiseringen avvist av Peter Edbury, ifølge hvem Arneis levde for sent til å være Ernoul. Dessuten er de to navnene for forskjellige til å overlappe hverandre.
The Chronicle of Ernoul har kommet ned til oss i form av tallrike manuskripter, separate men veldig like hverandre. De stammer sannsynligvis fra den samme originale kilden som har gått tapt og tilskrevet Ernoul selv. I bunnen av disse tekstene er det en gammel fransk oversettelse - datert 1200-tallet - av en latinsk krønike av Vilhelm av Tyr ( Historia rerum in partibus transmarinis gestarum ), som han skrev i kongeriket Jerusalem i andre halvdel av 1100-tallet. . Denne franske oversettelsen er kjent som History of Heraclius eller Estoire de Eracles fordi Vilhelm av Tyr starter sin kronikk fra den bysantinske keiseren Heraclius ' regjeringstid .
Blant disse manuskriptene er et av de viktigste det som er kjent som Lyon Eracles , som er grunnlaget for den moderne utgaven av verket. Begivenhetene som ble fortalt fortsetter, etter Jerusalems fall , til 1248 , og det er det eneste manuskriptet som inneholder informasjon om årene fra 1184 til 1197 . En samling av historiske tekster om korstogene , satt sammen av Académie des inscriptions et belles-lettres på 1800-tallet under tittelen Recueil des historiens des croisades , bruker en annen versjon av "Eracles" kjent som Colbert-Fontainebleau Eracles . Det er også et kortere manuskript kjent som abrégé og en florentinsk Eracles fra Laurentian Library i Firenze , en kronikk over hendelser frem til 1277 som inneholder en enkelt seksjon for årene 1191 til 1197 .
Teksten kjent som Chronicle of Ernoul og Bernardo the Treasurer , utgitt av L. de Mas-Latrie på 1800-tallet, har i stedet en annen manuskripttradisjon. Dette er i hovedsak versjonen som kalles l ' abrégé og ser ut til å ha blitt hentet fra den franske oversettelsen av William of Tyre, som deretter stort sett ble fjernet bortsett fra noen små deler. Avhengig av manuskriptet starter kronikken fra 1227 eller 1231 .
Tekstene som har kommet ned til oss ble satt sammen i sin endelige form mellom tretti- og femtitallet av det trettende århundre. Ernoul selv kan ha skrevet bare en liten del, den som er knyttet til årene 1186 og 1187 , der Baliano og Ibelin-familien spiller en hovedrolle.