Elias Lönnrot

I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til Elias Lönnrot. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i et bredt spekter av emner knyttet til Elias Lönnrot, analysere dens innflytelse på ulike områder og dens relevans i samfunnet. Gjennom disse sidene vil vi oppdage ukjente aspekter, overraskende data og berikende refleksjoner som vil lede oss til å forstå viktigheten av Elias Lönnrot i samtiden. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise som lar deg utvide kunnskapen din og åpne sinnet ditt for nye perspektiver om Elias Lönnrot.

Elias Lönnrot
Født9. apr. 1802[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sammatti
Død19. mars 1884[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (81 år)
Sammatti
BeskjeftigelseLeksikograf, lingvist, pedagog, skribent, lyriker, salmedikter, medisinsk forfatter, botaniker, folklorist, lege, filolog, samler Rediger på Wikidata
Utdannet vedHelsingfors universitet[6]
Kungliga Akademien i Åbo
Imperial Alexander University
Åbo universitet[6]
EktefelleMaria Piponius
NasjonalitetSverige
Storfyrstedømmet Finland
Medlem avDet ungarske vitenskapsakademiet
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst (1872)[7]
3. klasse av Sankta Annas orden (1856)[8]
2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1862)[8]
Ridder av Nordstjerneordenen[8]
Elias Lönnrot på Commons

Elias Lönnrot (1802–1884) var en finsk filolog, litteraturforsker og lege. Han er særlig kjent for å ha samlet kvadene i finnenes nasjonale heltedikt Kalevala som ble utgitt i en endelig form i 1849. Han var professor i finsk språk ved Helsingfors Universitet fra 1854.

I 1880 ga han ut en finsk-svensk ordbok med over 200.000 oppslagsord. Han brukte de vestfinske dialektene som grunnlag og utvidet ordlisten med østlige ord. I tillegg konstruert Lönnrot egne ord som brukes både i fagterminologi og i dagligspråk. På 1500-tallet hadde biskop Mikael Agricola gitt ut en ordbok med omkring 8000 ord.[9]

Lönnrot blir av Ellen H. Stenersen omtalt som den finske Ivar Aasen og far til det finske skriftspråket. I likhet med Aasen samlet han folkediktning, diktet selv og var en sentral språkforsker, Lönnrot samlet i likhet med Aasen også planter.[9]

Liv og arbeid

Elias Lönnrot. Tegning av Eva Ingman (1853–1914)

Elias Lönnrot utdannet seg innen filologi i Helsingfors og oppnådde tilsvarende hovedfag på Väinämöinens diktning (1830) og lisensiatgrad på finnenes forhold til magi og medisin (1832) - Finnarnes Magiska Medicin.[9] I 1828 startet han samlingen av lyrikk og reiste helt til Nurmes. Han etablerte den Finske Litteraturforening i 1831. Sommeren 1831 gjennomførte han sin andre reise, som resulterte i verket Kantele, fire hefter som oppsummerte hans funn fra 1829-1831.

Han ble utnevnt til distriktslege i Uleåborg i 1832. I perioden 1833-1853 virket han som lege i Kajana nær Karelen, der han samtidig samlet inn stoff til det finske nasjonalepos Kalevala.

Hans siste tur gikk til Estland i 1844.

Han ga ut samlingene Vanha Kalevala (den gamle) i 1840 og Uusi Kalevala (den nye) i 1849. Han forestod også etableringen av det første tidsskrift i Finland: Mehiläinen (rundt 1840).

I 1849 giftet han seg med Maria Piponius. Han ble utnevnt til professor i finsk språk og litteratur (1851–1862). I denne siste perioden ga han ut en finsk-svensk ordbok (1866–1880) og en samling med magiske finske dikt (1880).

Lönnrot spilte også det finske nasjonalinstrumentet kantele som er så nært knyttet til lyrikken og hendelsene i Kalevala.

Referanser

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Elias Lönnrot», Biografisk leksikon for Finland ID (urn.fi) 4590-1416928957196
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Elias Lonnrot, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elias-Lonnrot, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 119987, besøkt 1. april 2021
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Elias_Lönnrot
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lönnrot-elias, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ a b Mathematics Genealogy Project
  7. ^ Helsingin Sanomat, side(r) D1, utgitt 3. desember 1993
  8. ^ a b c The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 2836, besøkt 19. juli 2022
  9. ^ a b c Stenersen, Ellen Holm i Dag og Tid, 5. desember 2014.

Eksterne lenker