I denne artikkelen vil vi utforske det fascinerende livet til Eelco van Kleffens, hvis arv har satt et uutslettelig preg på historien. Fra hans spede begynnelse til hans mest bemerkelsesverdige prestasjoner, har Eelco van Kleffens vært en kilde til inspirasjon for utallige mennesker rundt om i verden. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke nøkkelmomentene som definerte Eelco van Kleffenss liv og hvordan deres innvirkning fortsetter å gi gjenklang i dag. Fra hans bidrag om _var2 til hans innflytelse på _var3, søker denne artikkelen å belyse betydningen og relevansen til Eelco van Kleffens i dagens verden. Bli med oss på denne reisen for å oppdage den sanne essensen av Eelco van Kleffens og dens plass i historien.
Eelco van Kleffens | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Eelco Nicolaas van Kleffens 17. nov. 1894[1][2][3][4] ![]() Heerenveen[2] | ||
Død | 17. juni 1983[1][2][3][4]![]() Sintra | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist, skribent ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Leiden Erasmus Universiteit Rotterdam | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[5] | ||
Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
Eelco Nicolaas van Kleffens (født 17. november 1894 i Heerenveen, død 17. juni 1983 i Almoçageme i Portugal) var en nederlandsk diplomat og politiker. Han var utenriksminister under andre verdenskrig.
I 1917 avla Van Kleffens doktorgrad i rettsvitenskap ved Riksuniversitetet i Leiden. Deretter studerte han økonomi ved Nederlandsche Handels-Hoogeschool i Rotterdam, men fullførte ikke studiet.[6]
Van Kleffens arbeidet for Folkeforbundets juridiske avdeling og hos Shell i London, før han i 1922 begynte i utenriksdepartementet. I 1929 ble han sjef for avdelingen for diplomatisk saker.[6]
I august 1939 ble Van Kleffens utnevnt til ambassadør i Sveits, men før han fikk reist ble han utnevnt til utenriksminister i De Geers andre regjering.[7] Etter Tysklands angrep på Nederland i 1940 dro han til London for å søke støtte og senere fulgte hele regjeringen også med dit for å fortsette sin virksomhet i eksil. Ved dannelsen av Gerbrandys andre regjering fortsatte Van Kleffens som utenriksminister og fikk følge i utenrikssaker av en minister uten portefølje. På vegne av Nederland undertegnet Van Kleffens De forente nasjoners pakt i San Francisco 26. juni 1945.[6]
I 1946 gikk han av som utenriksminister, men var til 1947 minister uten portefølje.[6] Han fortsatte i diplomatisk tjeneste, var Nederlands representant i FN før han i 1947 ble ambassadør i USA og i 1950 ambassadør i Portugal. I 1954 var han president i FNs generalforsamling.[8] Han var fra 1956 til 1958 utsending til NATO og OEEC i Paris. Fra 1958 til 1967 var han representant ved Det europeiske kull- og stålfellesskap. Van Kleffens støttet inngåelsen av en nordatlantisk allianse og inngåelsen av Benelux-samarbeidet.[6]
I 1950 ble han tildelt ærestittelen Minister van Staat.[6]