Dirk Jan de Geer

I dagens verden er Dirk Jan de Geer et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Dirk Jan de Geer skapt en intens og lidenskapelig debatt, reist motstridende meninger og fremprovosert en utveksling av ideer som har beriket det kulturelle og sosiale panoramaet. Ettersom Dirk Jan de Geer fortsetter å gi gjenklang i dagens samfunn, er det nødvendig å fullt ut utforske alle aspekter knyttet til dette fenomenet, fra dets opprinnelse til dets mulige implikasjoner i fremtiden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Dirk Jan de Geer, undersøke dens mange fasetter og tilby en panoramautsikt for bedre å forstå dens innvirkning på livene våre.

Dirk Jan de Geer
Født14. des. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Groningen
Død27. nov. 1960[5]Rediger på Wikidata (89 år)
Soest
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, advokat, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Nederlands statsminister (1926–1929)
  • Nederlands statsminister (1939–1940)
  • Nederlands finansminister (1921–1923)
  • Minister of the Interior and Kingdom Relations (1925–1926)
  • member of the Provincial Executive of South Holland (1908–1920)
  • medlem av Tweede Kamer (underhuset) (Schiedam, 1907–1921)
  • mayor of Arnhem (1920–1921)
  • Formateur (1939–1939)
  • municipal councillor of Rotterdam
  • medlem av Tweede Kamer (underhuset) (1922–1922)
  • Nederlands finansminister (1926–1933)
  • medlem av Tweede Kamer (underhuset) (1933–1939)
  • member of the States-Provincial of Zuid-Holland (1935–1939)
  • Nederlands finansminister (1939–1940)
  • Minister van staat (1933–1947) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Utrecht
FarJhr. Dr. Lodewijk de Geer[6]
MorPetronella Elisabeth Beckeringh[6]
BarnEddy de Geer van Oudegein
PartiChristelijk-Historische Unie[7][8]
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Dirk Jan de Geer på Commons

Dirk Jan de Geer (født 14. desember 1870 i Groningen i Nederland, død 27. november 1960 i Soest i Nederland) var nederlandsk politiker. I den første halvdelen av det 20. århundre var de Geer en viktig statsmann. Han var minister-president i to perioder, 1926 – 1929 og 1939 – 1940.

Han tilhørte det nederlandske partiet Christelijk-Historische Unie (CHU). Han ledet to regjeringer, Kabinet-De Geer I og II. Jonkheer de Geer ble av dronning Wilhelmina utnevnt til æresembetet Minister van staat i 1933, mens han ble fratatt embetet i 1947. Dette hadde bare skjedd en gang tidligere.

Liv og virke

Bakgrunn

Dirk Jan de Geer var fra den de Geer-slekten som ble portrettert av maleren Rembrandt. Han tok doktorrad i juss, og arbeidet først som journalist.

Politiker

Han hadde flere perioder i Tweede Kamer, og var videre medlem av kommunestyret i Rotterdam, medlem av fylkesstyret i Zuid-Holland og borgermester i Arnhem. Likevel var de Geers viktigste rolle å lede CHU etter at De Savornin Lohman hadde forlatt det. Innen partiet var de Geer opprinnelig kjent som en av de mest fremadstrebende. Mellom 1921 og 1940 innehadde han flere ministersposter, hvorav tre som finansminister. En viktig suksess var hans lov om finansielle forhold (ned.: Financiële-Verhoudingswet).

Ministerpresident

I 1939 ble han minister-president for den første regjeringen som det sosialdemokratiske partiet Sociaal Democratische Arbeiders Partij (SDAP) deltok i. Frem til da hadde de blitt utestengt fra regjeringsdeltagelse av de andre partiene.

De Geers lange politiske karriere endte i en skuffelse i 1940. De Geer hadde spilt en omstridt rolle etter at den nederlandske regjeringen gikk i eksil i London sammen med dronning Wilhelmina etter den tyske invasjonen 10. mai 1940. Han skadet den nederlandske regjeringen allerede da han ankom Storbritannia, ved at han hevdet at landet aldri ville vinne krigen.

Avsettelse

Til slutt ble han løst fra stillingen som minister-president, mye takket være dronningens innflytelse. Han ble etterfulgt av Prof. P.S. Gerbrandy. De Geer vendte tilbake til det okkuperte Nederland uten den nye minister-presidentens tillatelse. Der fikk han en varm velkomst av tyskerne, som satte pris på hans propagandaverdi.

I 1942 publiserte han en pamflett som forsvarte at han vendte tilbake til det okkuperte Nederland, og dessuten anga at han mente at det var liten vits i å fortsette krigen mot tyskerne.

Takket være denne holdningen ble han etter krigen fremstilt for en spesial domstol for krigsforbrytelser. Han ble dømt for å ha skadet den nederlandske statens sak med oppsett. Etter denne dommen fulgte «renselsesprosessen» som tok fra ham æresbevisninger. 12. november 1947 ble han fratatt embetet som Minister van staat, og tre år senere ble han fratatt Oranje-Nassau- og storkorset i den nederlandske løves orden.

Forgjenger 
A.J.A.A. baron van Heemstra
 Borgermester i Arnhem
1920–1921 		Etterfølger
S.J.R. de Monchy
Forgjenger  Nederlandsk finansminister
1921–1922 		Etterfølger
Forgjenger  Innenriksminister og Landbruksminister
1925–1926 		Etterfølger
Forgjenger  Nederlandsk finansminister
1926–1933 		Etterfølger
Forgjenger  Leder av ministerrådet
1926–1929 		Etterfølger
Forgjenger  Ministeriet for generelle saker a.i.
1939–1940 		Etterfølger
Forgjenger  Nederlandsk finansminister
1939–1940 		Etterfølger
Forgjenger  Leder av ministerrådet
1939–1940 		Etterfølger

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dirk-Jan-de-Geer, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Dirk van de Geer, Munzinger IBA 00000001153, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ GeneaStar, oppført som Dirk Jan De Geer, GeneaStar person-ID dedirk
  4. ^ The Black Book, oppført som D.J. De Geer, The Black Book ID 412
  5. ^ Biografisch Woordenboek van Nederland, Biografisch Woordenboek van Nederland: 1880-2000 ID bwn3/geer
  6. ^ a b Genealogics
  7. ^ Onze Afgevaardigden (1909)
  8. ^ Onze Afgevaardigden (1913)

Kilder