| Ossolane Ossolan | |
|---|---|
| Snakket inn | Verbano-Cusio-Ossola ( Italia ) |
| Høyttalere | |
| Total | ~ 75 000 |
| Taksonomi | |
| Fylogeni | Indoeuropeiske språk Kursiv romanser Galloromanze Gallo - Italiensk Lombard Lombard Vest Ossolan |
Detaljert geografisk fordeling av langobardiske dialekter. Forklaring: L01 - vestlige Lombard ; L02 - Øst-Lombard ; L03 - sørlige Lombard; L04 - Lombard Alpine | |
Ossolan er en dialekt som tilhører den vestlige grenen av det lombardiske språket . Dette språket er utbredt i den historisk-geografiske regionen Ossola og Cusio , i provinsen Verbano-Cusio-Ossola . Selv om det er en administrativ del av Piemonte , er territoriet språklig lombardisk selv om noen lokale dialekter er påvirket av de nærliggende piemontesiske dialektene. Klassifiseringen ser imidlertid ikke ut til å være gjenstand for store debatter til tross for noen standpunkter tatt av forskere som tidligere har sett en overvekt av det piemontesiske elementet i noen Ossola-dialekter (som Nellie Nicolet i hennes studie om Antrona-dalen-dialekten " Der Dialekt des Antronatales ").
Dialekten er lik i alle Ossola-dalene, med noen lokale variasjoner. En viss differensiering kan fremfor alt merkes mellom Øvre og Nedre Ossola, hvis grense er markert av Isorno-strømmen . I Cusio snakkes det en veldig lik dialekt, om enn med noen små forskjeller i uttale på grunn av nærheten til novaresisk og dens dialekt og med en mer markert piemontesisk innflytelse. I Verbano , hvor den verbanesiske dialekten snakkes, er Cannobina-dalen mest interessert i likheten med Ossola-dialekten, siden selv om denne dalen ligger i det verbanesiske territoriet, er innbyggerne i de bebodde sentrene nærmest Ossola, som Cursolo- Orasso , snakk ossola-dialekten.
Den ossolanske dialekten snakkes nå i noen kommuner i Sveits , spesielt i kantonen Ticino , spesielt i kommunene nærmest grensen (for eksempel Camedo ), hvor mange ossolanere har emigrert på jakt etter arbeid og har skaffet seg mange virksomheter og, riktignok med en eller annen sveitsisk variant, fortsetter de å snakke ossolansk.
Fra et historisk synspunkt tilhører Ossola-dialekten den gallo-kursive språkfamilien . Videre, på en måte som er overlegen de andre variantene av den vestlige Lombard-dialekten , adopterte Ossolan en rekke ord med lepontisk substrat . Denne befolkningen bosatte seg bare i de lepontinske Alpene , og derfor absorberte bare Ossolano-området deres innflytelse.
Etter nedstigningen av den germanske befolkningen fra nord, assimilerte den vestlige lombardiske dialekten en rekke ord fra de germanske språkene . Ossola-dialekten absorberte svært små og nesten umerkelige varianter av ordene fra spanjolene som dominerte Ossola på 1500-tallet .
En annen enestående komponent i Ossola-dialekten er den fonetiske kadensen. Gitt den betydelige nærheten til Sveits , har dialekten fått en tråkkfrekvens som ligner på Ticino-folket .
I noen Ossola-daler er noen fraser som brukes til å sette inn typiske: bé (vel), ja , da , som brukes fremfor alt i øvre Ossola ( Val Vigezzo , områder nær grensen som Camedo , Domodossola og Valle Cannobina ).
Ben er en partikkel som tjener som en måte å kommentere ytterligere på et gitt utsagn :
Eksempel (1): Giulio: "Que che ti féi, incheui, Elisa?" Elisa: "Al sò bè mì!"
Giulio: "Hva gjør du i dag, Elisa?" Elisa: "Jeg vet det godt!"
Eksempel (2): Giulio: "Que ch'u will be dré a pensà ul Giulian?" Marco: "Ul savrà bè lüi."
Giulio: "Hva tenker Giuliano på?" Marco: "Han vil kjenne" godt "ham."
Allerede er det en annen talepartikkel, brukt til å understreke en uttalelse eller noe nesten åpenbart.
Eksempel: Giulio: Quenci agn ti ghei? Marco: Quindas. Giulio: "Hvor gammel er du?" Marco: "Femten allerede!"
Marco: "Hvor snart drar du?" Elisa "Nå allerede!"
"Da" er en annen partikkel av setningen som brukes til å understreke hele setningen, bekreftelsen som blir sagt.
Eksempel: Giulio: Cuma l'è stupid cul fieul! Marco: Fat my hear! Det er da permalos! Giulio: "Hvor dum er den gutten!" Marco: "Ikke la deg høre! Han er" så "berørt!"
Marco: "Han kommer aldri til deg, du vil alltid måtte gå til ham, også fordi han er" så "for skamfull."
I dag har Ossola-dialekten endret seg sammenlignet med den for år siden, samtidig som den har beholdt den kulturelle og historiske arven som kjennetegner den, siden den de siste årene har blitt mer og mer italiensk. Bruken er begrenset til kun eldre.
I Ossola-dialekten er det også piemontesiske påvirkninger, den viktigste er velariseringen av –L- (dvs. dens transformasjon til –u) mellom "a" og noen konsonanter (T; D; S; Z).
f.eks: caud, "hot"; saut, "sprang"; faus, "falsk"; cauza, "strømpe" ...
Dette fenomenet er vanlig for nesten hele Ossola-området, som dermed er knyttet til Cusio og Valsesia. Endelsen -uma for første person flertall (f.eks: mangiuma, "vi spiser"), betraktet som et utvilsomt piemontesisk merke, er ganske utbredt i nedre Ossola, selv om det er flankert av lombardiske resultater (f.eks.: màngium). Den piemontesiske innflytelsen finnes også i leksikonet: borgno: "blind"; visché eller viscà (avhengig av om du er i Øvre eller Nedre Ossola): "slå på"; bugiàs: "å flytte"; tùrna: "igjen", "igjen" ...
A digh doca che 'nt i timp dol prumm re' d Cipri, dòpp ol conquist facc av Det hellige land fra Gottifrè di Bouillon, 'gnuu'en som' na pen fòmna 'd Gascògna dro til Sapolcro, og' d returnerte, arivaa i Cipri, er siktet av cert'òmi pessimm trafficking villanamòint. Fra hvilken còssa all dolorent, uten trøst, pansò d'andà fra kongen til fàss valè al sô rason; men han visste det fra quaidun at srossen løsner ubrukelig, fordi han var av et liv likegyldig og pòcch 'd bon, som i stedet fra remediàggh com giustizzia til offes facc ai oeutt, ol sostnieva, da tapin, 'nca de ansiktene til ham; ja factamòint at hvem ol gh'va quaich avsky, ol vent med fàggh noe konfrontert eller fornærmelse. Som còssa høre fòmna, fortvilet fra podè gjør vandòtta, par avè quacca consolazion dol sò rincrescimòint, pansò det går til kongen for å mildne sô elendighet; og gråtende gikk han til ham og sa: "Scior, mì 'n vegni mia a la tô prasòinza parchè specciass da tì vandòtta dl' injuria at m'hann facc men, i tilfredshet 'd quòla a' ikke be om å viseàmm hvordan du vil tåle de som kjenner meg at 't fann, parchè lære av deg, mì a pòssa tåler min com patiòinza; siden du har meldt deg på bon da lottài ".
Ol konge, til nå løsner han lånt og pigar, squas ch'ol s'astognass dal sògn, cmanzand da l'insiuria face to costa fòmna, ch'ha vandicaa aspramòint, l'è 'gnuu' n saver forfølger 'd quij che kontra æren av sô kroner kommodene noen dòpp d'andora.
Giovanni Papanti, italiensk Parlari i Certaldo , 1875, s. 316-317
Donca a disi, som int i temp dol primm re 'd Cipri, etter at Goffred' d Bujòn eva vinner Det hellige land, hendte det at ona sciora 'd Gascogna er naccia på pilegrimsreise til graven og returnerer indree, når det er rivaa til Cipri, noen balòss d'omnesc jeg har fornærmet det, men pròppi da villan. Og for dette, alt forferdelig og trøstende, har hun rørt henne par nà fra kongen par fà valé i sò rasòn. Men gh'è løsrevet quaidun ch'i gh'hann cuntaa som æra fiaa kaster bort, fordi 'denne kongen var så lurvete og pòggh fra godt at i stedet for politisk hevn fornærmelsene som jeg fant mot alt, eller 'n tålte bele lui on mucc da cojòn svergognaa; så mye at ch'i ch'o gh'eva på quai cruzzi, o 'l luftet bele med ham, fasendigh ona quai porcada eller villanada. 'Sta dònna, når jeg hørte det inscì, sinne fra min podè avicàss, par svariàss on poo, tenk på det fra nà fra den kongen inscì miserabil, a dareggh ona tafiaa; og hun kastet henne der foran ham gråtende, og hun sa: "O Scior, vegni mine at før du parer hevnen, ch'a specciaress, av skaden ch'i m'han n fac; men å voeuj, i betale, at du lærte meg hvordan du føter en lidd quij skader ch'a du føler ch'i 't fann a fann a you parchè, neh, inscì å lære å tåle med tålmodighet det jeg er 'de har et ansikt til meg og at, s'a podess, o' jeg vet 'Herren hvordan' t la våge volontera, kanskje at du gh'heet tant bònn i spall ".
Ol konge, som inntil da era sempar løsriver pigar og facc adasi, eller om han er avvent fra på sògn; og det begynner med skaden at gh'evan facc a 'sta dònna, eller gh'ha face betaler dyrt; og poeu det blir veldig streng par refsing tucc quij at dòpp siden da i favan quaicòss ch'o offendess la soa coròna.
ibidem, s. 319
I òmm o gh'eva doi fiui.
Og ol pì giovi 'd lor ha decc al pà: "Pa, gi meg den delen av varene det er opp til meg!" og ol pà eller gh'ha spartee lor i ben.
Og pòich dé dopp, ol fiul pì givi, argojeccia toeutta the sò ròbba, os n'è nacc int in pais da longg, og der facc foo 'l facc sù a viva int i vizzi.
Og dobbelt at han har bioeu consimoo toeutt, i en stor hungersnød den é gnova i col pais, og par dette der han cmanzoo en santì ol dabsugn.
Og é nacc eo s'é rotet com oeun av abitent 'd col sitt, ch'o I send it int i sù chimp a fa pascià i purci.
Og han eller han ønsket å impianéss ol còrp dèu giand ch'i spiste purci, men 'ncioeun ogh ni ga.
Par quest, artornoo i seg selv, har decc: "Quent Lavorent dol mì pà i gh'hann dol pan til ch'i ni vòli, e mé a mor 'd fam!
A m'auzaroo soeu og naroo dal mì pa e agh diroo ; Pa , i hoo facc pcaa contra 'l Cil og dneinsoeu a té
Og an som degn pioeu d'assi ciamoo tù fiul; famm comé oeun di tui Lavorent ".
Og han o s'é auzoo soeu og l'é 'gnoeu dau sù pà; og når ch'eva incò da longg, ol sù pà o ha vest eo n'ha 'bioeu compascion, è caminoo, eller gh'ha mess i brecc al còll eo ha bascioo.
Og ol fiul o gh'ha decc: "Pa, mé i hoo facc pcaa contra 'l Cil and dneinsoeu a té, e an som degn pioeu d'assi ciamoo tù fiul".
Men ol pà ha decc ai sui servitur: "Portei qué la pì bella avstimenta, metégh in anill int o det ei cauzer ai pi.
E mnei foo al vill pì gress og mazzèll, og mangiemol, og våpenskjold allegar.
Parqué quest mì fiul epoken murt og é artornoo in veta; epoken pers og é remo Trovoo ". Og s'henn rotet for å lage en flott fest.
I dette, ol fiulmaiur 'd han var int i chimo, og quend ch'o' gneva, com l'è bioeu apruva a la cà, ha santee ol son ei bai.
Og den har ciamoo oeun di servitur eo gh'ha dmandoo que ch'i vlevi di quii movimint.
Og med o gh'ha decc: "Ol tù fradill l'è 'gnoeu, and ol tù pà has it bunched' l vill pì grass, because he has podoeu argòjol san e ardee".
Men med é 'gnoeu rabioo, eo n'ha pì vioeu nà dint; par som ol opp pà é nacc foo og ol ba fra nà dint.
Men loi ha rspons e decc al pà: "Her, jeg henn allerede teint enn che mé at serv ea n'hoo never miss any tù ordi, yet never té ti m'hei dacc in cravett par fa 'legreia com i mì amisc.
Men når qu'est tù fiul, ch'ha mangioo toeutt ol facc sù com al femnacc, l'é 'gnoeu, té ti hei buncho' l vill pì grass ".
Og loi ha decc: "Fiul, du er alltid som meg, og ògni ròbba meia l'é tova.
Nå, o s'eva da fà festa e 'legreia, parqué ol tù fradill l'era murt e l' det er artornoo in veta; epoken pers og epoken løsner finne ".
(Antonio Rusconi, The talkers of Novarese and Lomellina , 1878)
Ona vòta o gh'eva på òmm ch'o gh'aveva doi fioeui.
Og ol pussee sgiovin o gh'ha dicc al pà: "Zì, pà, demm quell ch'om det er min tur!" og ol pà eller gh'ha facc fòra tòcch e boccon.
Og derfra om noen dager ol pù sgiovin di fioeui, tracc insema tutto ol facc soeu, a l'è nacc int on paies far, indond han spiser det fòra alt, fasendan on poo ad tucc i sòrt.
Da han løsnet den til ablativen, fordi han var gnuu i det som lønner seg for en stor hungersnød, comenzaa a avèggh da bisoeugn.
Og det er nacc a mettas insema a vun da la, ch'o mess int i sò camp in pastura di porscei.
Og han o gh'eva opp til strupen på uskyldigheten til giand di poeursc, men jeg gh'an davin min ingen.
Indora tenkte høyt oppe og sa: "Quanci servitor i gh'hann pan till ch'i vòlin, e mì mòri dla fam!
Mì am pijaroo up and naroo in cà dol mè pà e agh diroo: Pà, mì j ' hoo facc på gran sincaa mot Herren og på grand intòrt til dere ; Og en meriti mer d'ess ciamaa
vòst
fioeul;
. fioeul o gh'ha dicc: "Pa, mì, j'hoo facc på gran sincaa contra ol Signor og på grand intòrt til deg, og en meriti pù d'ess ciamaa vòst fioeul"
. servitor: "Portei shah ol vestii, og mettìgal opp, og mettìgh på anell in dit e scarp int i pei.
Og menee fòra ol videll pù grass, mazzéll, mangemma og våpenskjold allegar.
Fordi 'I'm mè fioeul eva mòrt og é kommer tilbake gjenoppstår; æraen perduu og den løsner den finner igjen ". Og s'hinn rotet for å lage en flott fest.
sonavin og ch'i ballavin.
Og
han kalte henne fra vun of servitor hva han ville av den badalucch.
Men han er 'gnuu rabbiaa og han har min vorsuu inn; indova ol jeg vet pà han passerer fòra eo han ber fra nà dent.
Men han o gh'ha Rispòst al pà disendigh: "Det er allerede tanci agn che mì a fagh ol struson, og en v'hoo aldri ulydig; men med alle disse du en m'hii mai dacc på cravett da fa på poo 'd schiaeusc coi mè amis.
Men 'dess det' jeg er vòst fioeul ch'ha han spiser det med puttann all ol face jeg vet, det er vegnuu, du hii mazzaa ol videll pussee grass ".
Og han sa til ham:" Mè car fioeul, tì ti seet alltid com mì, og hva er meg er tò.
Men i denne anledning chì os podeva mia a less da fà festa e stà allegar, fordi 'jeg skal fradell eva mòrt og e gjenopplive den, eva perduu og emm Trovaa ".
( Ibidem )