Det rene land

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Det rene land på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra dens innflytelse i den profesjonelle sfæren til dens betydning i den personlige sfæren, har Det rene land skapt en dyp debatt og refleksjon rundt dens relevans og implikasjoner. Gjennom årene har Det rene land blitt et tema av interesse ikke bare for spesialister og akademikere, men også for allmennheten. Gjennom omfattende analyse søker vi å forstå betydningen av Det rene land i våre daglige liv og undersøke nøye hvordan det former vår verden i dag.

Det rene land (sanskrit: बुद्धक्षेत्र, buddhakṣetra; tibetansk: སངས་རྒྱས་ཀྱི་ཞིང་, sang-gyä kyi-zhing; tradisjonell kinesisk: 淨土; forenklet kinesisk: 净土, jìngtǔ; koreansk: 정토, jeongto; japansk: 浄土, jōdo; vietnamesisk: Tịnh Độ) er ifølge den buddhistiske retningen mahāyāna navnet på et himmelsk eksistensplan eller det rene bosted til en buddha eller bodhisattva. Begrepet er sentralt innenfor østasiatisk buddhisme. I «de tre rene lands sūtraer» og i det rene lands buddhisme i Kina, Korea, Japan og Vietnam er det rene land knyttet til Amitābha eller «det grenseløse lysets buddha». Andre mahāyānasūtraer omtaler rene land forbundet med blant annet bodhisattvaene Avalokiteśvara og Mañjuśrī.[1][2] I Lotussūtraen omtales de rene land til flere av Buddhas disipler, deriblant Śāriputra og Subhūti. Rene land er også til stede i taoismen, innenfor læresystemet dzogchen (atiyoga) i tibetansk buddhisme og i den tibetanske sjamanistiske retningen bøn.

Referanser

  1. ^ «大寶積經». Cbeta.org. Arkivert fra originalen 2. januar 2012. Besøkt 31. desember 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. januar 2012. Besøkt 26. juni 2017. 
  2. ^ 菩薩的淨土. Google Books. Besøkt 31. desember 2011. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.