I våre dager er Det persiske alfabetet et tema som har fått stor relevans i samfunnet. Folk søker stadig etter informasjon om Det persiske alfabetet, enten det er av nysgjerrighet, behov eller personlig interesse. Med teknologiens fremskritt og globaliseringen har Det persiske alfabetet blitt et tilbakevendende samtaleemne på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Det persiske alfabetet, med mål om å tilby et bredt og oppdatert perspektiv på dette temaet som har så stor innvirkning på samfunnet vårt.
Det persiske alfabetet | |||
---|---|---|---|
![]() Persisk skrevet med kalligrafi-stilen Nastaʿlīq. | |||
Type | Abjad | ||
Språk | Persisk, kasakhisk, kirgisisk, kurdisk, osmantyrkisk, panjabi, sindhi, urdu, turkmensk, uigurisk, usbekisk | ||
I bruk | Siden 642 e.Kr. | ||
Avstamning | Førkananittisk → Fønikisk → Arameisk → Nabateisk → Arabisk → Persisk | ||
Skriveretning | høyre-til-venstre |
Det persiske alfabetet er en variant av det arabiske alfabetet. Det brukes til å skrive farsi. Alfabetet består av 32 bokstaver. 28 av dem er identisk med det arabiske alfabetet.
Det persiske alfabetet, eller modifiseringer av det, brukes også blant annet til å skrive urdu, aserbajdsjansk og usbekisk.
# | Navn | Navn med persiske bokstaver | DIN 31635 | IPA | Utforming i sammenheng | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sist | Midt i | Først | Alene | |||||
0 | hamza[1] | همزه | ʾ | ـئ ـأ ـؤ | ـئـ | ئـ | ء أ | |
1 | ʾalef | الف | ā | ﺎ | آ / ا | |||
2 | be | بِ | b | ـب | ـﺒ | ﺑ | ب | |
3 | pe | پِ | p | ـپ | ـﭙ | ﭘ | پ | |
4 | te | تِ | t | ـت | ـﺘ | ﺗ | ت | |
5 | s̱e | ثِ | s̱ | ـث | ـﺜ | ﺛ | ث | |
6 | jim | جیم | j | ﺞ | ـﺠ | ﺟ | ج | |
7 | che | چِ | č | ﭻ | ـﭽ | ﭼ | چ | |
8 | ḥe(-ye jimi) | حِ | ḥ | ﺢ | ـﺤ | ﺣ | ح | |
9 | khe | خِ | x | ﺦ | ـﺨ | ﺧ | خ | |
10 | dāl | دال | d | ـد | د | |||
11 | ẕāl | ذال | ẕ | ـذ | ذ | |||
12 | re | رِ | r | ـر | ر | |||
13 | ze | زِ | z | ـز | ز | |||
14 | že | ژِ | ž | ـژ | ژ | |||
15 | sin | سین | s | ـس | ـﺴ | ﺳ | س | |
16 | šin | شین | š | ـش | ـﺸ | ﺷ | ش | |
17 | ṣād | صاد | ṣ | ـص | ـﺼ | ﺻ | ص | |
18 | z̤ād | ضاد | z̤ | ـض | ـﻀ | ﺿ | ض | |
19 | ṭā, ṭoy (på Dari) | طی, طا | ṭ | ـط | ـﻄـ | ﻃ | ط | |
20 | ẓā, ẓoy (på Dari) | ظی, ظا | ẓ | ـظ | ـﻈـ | ﻇ | ظ | |
21 | ʿeyn | عین | ʿ | ﻊ | ﻌ | ﻋ | ع | |
22 | ġeyn | غین | ġ | ﻎ | ﻐ | ﻏ | غ | |
23 | fe | فِ | f | ـف | ـﻔ | ﻓ | ف | |
24 | qāf | قاف | q | ـق | ـﻘ | ﻗ | ق | |
25 | kāf | کاف | k | ـک | ـﻜ | ﻛ | ک | |
26 | gāf | گاف | g | ـگ | ـﮕ | ﮔ | گ | |
27 | lām | لام | l | ـل | ـﻠ | ﻟ | ل | |
28 | mim | میم | m | ـم | ـﻤ | ﻣ | م | |
29 | nun | نون | n | ـن | ـﻨ | ﻧ | ن | |
30 | vāv | واو | v / ū / ow / (w / aw / ō på Dari) | / / / / ( / / på Dari) | ـو | و | ||
31 | he(-ye do-češm) | هِ | h | ﻪ | ﻬ | ﻫ | ه | |
32 | ye | یِ | y / ī / á / (ay / ē på Dari) | / / / ( / på Dari) | ﯽ | ـﯿ | ﯾ | ی |
Syv bokstaver (و, ژ, ﺯ, ﺭ, ﺫ, ﺩ, ﺍ) er ikke sammenføyd med etterfølgende bokstav, til forskjell fra de øvrige bokstavene i alfabetet. Disse syv bokstavene har samme utforming alene som først i ordet, og en annen form midt i ordet og sist. For eksempel, med bokstaven ا "alef" i begynnelsen av et ord som اینجا "injā" (her), blir samme form brukt som når "alef" står alene. I et ord som امروز "emruz" (idag), har bokstaven ﺮ "re" samme form som sist i ordet og bokstaven و "vāv" har samme form som alene selv om de står midt i ordet. ﺯ har også form som når den står alene selv om den avslutter ordet.
Persisk benytter et forenklet sett av arabiske diakritiske tegn: zabar (fatḥah på arabisk), zir (kasrah på arabisk), pesh (ḍammah på arabisk, uttalt zamme på persisk), sukūn, tanwīn nasb (nunasjon), og shadda (konsonantforlengelse). Andre arabiske diakritiske tegn kan bli brukt i arabiske låneord.
Det persiske alfabetet har fire egne bokstaver i tillegg til det arabiske alfabetet: p, ɡ, t͡ʃ (tsj i Tsjeka), og ʒ (sj).
Uttale | Form | Unicodenavn |
---|---|---|
p | پ | peh |
t͡ʃ (ch) | چ | tcheh |
ʒ (zh) | ژ | jeh |
ɡ | گ | gaf |