DIN 31635

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i DIN 31635 og forstå dens betydning i dagens samfunn. DIN 31635 har vært et tema av stor interesse og debatt i nyere tid, og det er viktig å forstå dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Fra sin innflytelse på helse og velvære, til sin rolle i økonomi og politikk, spiller DIN 31635 en avgjørende rolle i måten vi lever og samhandler med verden rundt oss. Gjennom detaljert analyse vil vi utforske de ulike fasettene til DIN 31635 og undersøke hvordan den har utviklet seg over tid, samt dens mulige implikasjoner for fremtiden. Denne artikkelen søker å belyse DIN 31635 og gi et bredere syn på dens relevans i det moderne samfunn.

DIN 31635 (Deutsches Institut für Normung) er et romaniseringssystem for arabisk skrift som ble tatt i bruk i 1982. Det baserer seg på Deutsche Morgenländische Gesellschafts regler for romanisering slik de ble fastsatt av den internasjonale orientalistkongressen i Roma i 1936. Den viktigste forandringen som ble gjort var at ﺝ (kan uttales både og ) ble romanisert som ǧ i stedet for j. Et merkbart trekk ved systemer er at hver arabisk tegn romaniseres med én bokstav (ﺵ skrives for eksempel š, ikke sh).

De tjueåtte arabiske bokstavene skrives slik i DIN 31635

DIN 31635
arab. ﺍ ﺏ ﺕ ﺙ ﺝ ﺡ ﺥ ﺩ ﺫ ﺭ ﺯ ﺱ ﺵ ﺹ ﺽ ﻁ ﻅ ﻉ ﻍ ﻑ ﻕ ﻙ ﻝ ﻡ ﻥ ه ﻭ ﻱ
lat. ʾ/ā b t ṯ ǧ ḥ ḫ d ḏ r z s š ṣ ḍ ṭ ẓ ʿ ġ f q k l m n h w/ū y/ī
IPA ʔ/æː b t θ dʒ ħ x d ð r z s ʃ sˁ d̪ˁ t̪ˁ ðˁ ʕ ɣ f q k l m n h w/uː j/iː

Ḥarakāt, fatḥah, kasrah og ḍammah (vokalmerkene) skrives a, i, u. En šaddah resulterer i en lang konsonant, og skries dobbelt, bortsett i artikkelen, hvor den blir skrevet med solbokstaver som blir assimilert (šamsiyyah). En ʾalif som markerer /aː/ blir romanisert som ā. (ﺓ) tāʾ marbūṭah skrives -h eller -t i ordendelser. Hamzah-tegnet har mange varianter: أ إ ء ئ ؤ; disse avhenger av hvor i ordet den skrives, og de blir alle romansert som ʾ. ʾAlif i begynnelsen av et ord (ا) uten hamzah blir ikke transkribert som ʾ først i ordet, bare initialvokalen skrive (om den uttales): i-. (ﻯ) ʾalif maqṣūrah skrives ā, og kan ikke skilles fra ʾalif. De lange vokalene /iː/ and /uː/ skrives ī og ū. Nisbah-suffikset /ij(j), ijja/ skrives -iyy, -iyyah selv om hannkjønnsversjonen (den første) normalt skrives -ī; dette ignoreres i romaniseringen. En bindestrek – brukes for å skille morfologiske deler, særlig artikler og preposisjoner.

De arabisk-indiske tallene (‭٠ ١ ٢ ٣ ٤ ٥ ٦ ٧ ٨ ٩‬) som brukes med arabisk skrift skrives som de vestlige/arabiske tallene (0 1 2 3 4 5 6 7 8 9).

Autoritetsdata