Denne artikkelen vil ta for seg Demokratisk sosialisme, et emne som har fanget interessen til en rekke forskere og spesialister innen ulike kunnskapsområder. Relevansen til Demokratisk sosialisme kommer til uttrykk gjennom dens innvirkning på samfunn, kultur, historie og menneskelig utvikling. Over tid har Demokratisk sosialisme utløst debatter, forskning og refleksjoner som har beriket forståelsen av dette fenomenet. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har de mange fasettene til Demokratisk sosialisme blitt analysert, og avslører dens kompleksitet og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I denne forstand tar denne artikkelen sikte på å utforske fenomenet Demokratisk sosialisme på en omfattende og streng måte, og gir en bred og oppdatert visjon om dette emnet.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Demokratisk sosialisme er et begrep som særlig blir brukt av sosialister som vil markere skillet fra den totalitære tradisjonen i kommunismen, spesielt det som kalles stalinisme. Demokratiske sosialister går inn for sosialisme som grunnlag for økonomien, og demokrati som styringsprinsipp.
De tidligere kommunistiske regimene, som for eksempel Sovjetunionen, hadde sosialistiske elementer som planøkonomi og samfunnsmessig eierskap til produksjonsmidlene. I begynnelsen hadde de også arbeiderråd (sovjet) som skulle være folkets valgte organ, og dermed innebære demokratisk styre over staten. Uttrykk som «sosialistisk demokrati» ble imidlertid brukt i Sovjet for å beskrive styresettet. Men sovjetene mistet etter hver makten og man fikk, særlig under Josef Stalin, et byråkratisk statsapparat ledet av en liten elite i ettpartistaten. Uttrykket demokratisk sosialisme innebærer også et ønske om et samfunn der en ikke får denne utviklingen, som man også har sett i de fleste andre forsøk på sosialisme i Asia og Øst-Europa.
Demokratisk sosialisme har historisk ofte blitt brukt synonymt med sosialdemokrati, i den opprinnelige betydningen der sosialdemokratene sto for en gradvis endring til sosialisme gjennom parlamentarisk arbeid og reformer. På 1960-tallet fikk man gjennom tidsskriftet New Left Review, og dannelsen av Sosialistisk Folkeparti (SF), imidlertid en nyansering av begrepene. Til stortingsvalget i 1973 registrerte en utbrytergruppe fra Arbeiderpartiet et parti med navnet Demokratiske Sosialister (AIK). Lederen var Berit Ås, og partiet stilte til valg gjennom Sosialistisk Valgforbund. Valgforbundet var forløperen for det som i 1975 ble Sosialistisk Venstreparti (SV).
I våre dager regner derfor mange begrepet demokratisk sosialisme som noe annet og mer radikalt enn det de sosialdemokratiske partiene står for, altså som tilnærmet synonymt med venstresosialisme. I tillegg til SV bruker også dels revolusjonære organisasjoner i dag (som for eksempel partiet Rødt) dette begrepet.