Tittelen Finlands by ( Kaupunki ) er offisielt tildelt noen kommuner med høy befolkningstetthet. National Statistical Institute ( Tilastokeskus ) definerer byen som følger: "En kommune kan defineres som en by hvis minst 90 % av befolkningen eller minst 15 000 av dens innbyggere bor i et tett befolket område". Frem til 1977 var byen også en forvaltningsenhet med rettigheter og plikter som kommunene ikke hadde, men denne forskjellen eksisterer ikke lenger.
I Finland er de fleste byer små. Begrepet metropol , åpenbart på skalaen til den finske befolkningsstørrelsen, kan bare brukes for byene Helsingfors , Tammerfors , Åbo , Oulu , Espoo og Vantaa .
En klassifisering av kommunene etter befolkningens størrelse kan være som følger:
Denne listen viser at de fleste av de finske kommunene er små byer på landsbygda.
Det er et stort antall byer i Finland. Som nevnt er de fleste av dem små i størrelse. Helsingfors er den største byen i nasjonen, med 1,2 millioner innbyggere over hele distriktet (som også inkluderer byene Espoo og Vantaa ). Med slike dimensjoner når den nivået til en mellomstor europeisk by. Etter det er de største distriktene Tammerfors og Turku . Andre byer av rimelig størrelse er Oulu , Lahti og Jyväskylä . De resterende byene er små landlige sentre. I store byer er det mange jobbmuligheter, utdanningsinstitusjoner og utmerket kollektivtransport. Kulturlivet er aktivt; fra et pedagogisk synspunkt er det mange universiteter og polytekniske høyskoler. Det finnes også mange muligheter for fritidsrelaterte aktiviteter. Alt dette bidrar også til trivselen i nærområdene.
Det er 113 byer i Finland. I 1977 ble den juridiske forskjellen mellom byer og kommuner eliminert , så i dag eksisterer bare kommuner lovlig i Finland, selv om noen av dem (de største) vanligvis kalles byer ( kaupunki på finsk , stad på svensk ). Byene Ekenäs , Jakobstad , Karis , Kristinestad , Mariehamn , Närpes og Nykarleby er de fleste svensktalende byene.
Bydistrikt ( kaupunkiseutu ) betyr sentralkommunen og de omkringliggende som er i nær kontakt med denne. Antallet innbyggere i bydelen gir en realistisk ide om størrelsen på byene som i tilfellene med blant annet Helsinki og Kouvola .
Stilling | Fornavn | Region | Befolkning (2003) | Prognose til 2030 |
---|---|---|---|---|
1 | Helsinki | Nyland | 1 216 308 | 1 391 199 |
2 | Tammerfors | Pirkanmaa | 311 818 | 368 627 |
3 | Åbo | Varsinais-Suomi | 295 600 | 329 101 |
4 | Uleåborg | Nord-Österbotten | 199 140 | 244 319 |
5 | Lahti | Päijät-Häme | 169 091 | 181 407 |
6 | Jyväskylä | Sentral-Finland | 161 433 | 183 329 |
7 | Porer | Satakunta | 138 702 | 134 307 |
8 | Kuopio | Nordlige Savonia | 117 655 | 117 642 |
9 | Joensuu | Nord-Karelia | 115 058 | 111 672 |
10 | Kouvola | Kymmenedalen | 97 818 | 94 910 |
11 | Vasa | Österbotten | 88 522 | 90 280 |
12 | Hämeenlinna | Kanta-Häme | 88 495 | 94 961 |
1. 3 | Kotka | Kymmenedalen | 87 844 | 85 768 |
14 | Lojo | Nyland | 78 392 | 91 122 |
15 | Borgå | Nyland | 73 079 | 85 877 |
16 | Mikkeli | Sørlige Savonia | 72 192 | 66 537 |
17 | Lappeenranta | Sør-Karelia | 69 718 | 73 432 |
18 | Rauma | Satakunta | 67 072 | 63 068 |
19 | Salo | Varsinais-Suomi | 62 709 | 70 746 |
20 | Rovaniemi | Lappland | 61 840 | 58 932 |
21 | Kemi | Lappland | 61 589 | 55 194 |
22 | Seinäjoki | Sør-Österbotten | 64 099 | 72 190 |
23 | Iisalmer | Nordlige Savonia | 61 009 | 49 887 |
24 | Kajaani | Kainuu | 58 795 | 50 542 |
25 | Kokkola | Sentrale Österbotten | 52 252 | 50 848 |
26 | Savonlinna | Sørlige Savonia | 48 369 | 41 634 |
27 | Jakobstad | Österbotten | 48 332 | 47 732 |
28 | Imatra | Sør-Karelia | 46 773 | 40 972 |
29 | Ekenäs | Nyland | 43 480 | 45 877 |
30 | Riihimäki | Kanta-Häme | 42 676 | 48 985 |
Kilde: kunnat.net .
I en finsk bystatistikk ble folks ønske om å flytte til en annen by vurdert som 4 (lav) til 10 (høy).
By | Nivå | Antall innbyggere | |
---|---|---|---|
1. | Tammerfors | 7,98 | 197 774 |
2. | Jyväskylä | 7,75 | 80 372 |
3. | Åbo | 7,57 | 173 686 |
4. | Kuopio | 7,38 | 87 347 |
5. | Uleåborg | 7.31 | 123 274 |
6. | Hämeenlinna | 7.22 | 46 352 |
7. | Nådendal | 7.16 | 13 360 |
8. | Helsinki | 7.14 | 559 718 |
9. | Espoo | 7.10 | 216 836 |
10. | Lahti | 7.05 | 97 543 |
11. | Lappeenranta | 7.03 | 58 401 |
12. | Borgå | 6,95 | 45 403 |
1. 3. | Savonlinna | 6,93 | 27 660 |
14. | Vasa | 6,84 | 57 014 |
15. | Vantaa | 6,76 | 179 856 |
16. | Mikkeli | 6,75 | 46 612 |
17. | Joensuu | 6,75 | 52 140 |
18. | Rovaniemi | 6,71 | 35 188 |
19. | Seinäjoki | 6,71 | 30 702 |
20. | Rauma | 6,63 | 37 030 |
Gjennomsnitt over alle byer: 6,86
I tillegg til de som er oppført, deltok også følgende i statistikken (i alfabetisk rekkefølge): Hyvinkää , Järvenpää , Kajaani , Kemi , Kerava , Kokkola , Kotka , Kouvola , Lohja , Jakobstad , Pori , Raahe , Salo og Varkaus .
Byer ble analysert mer detaljert ved hjelp av ni differensierende faktorer. Jobbtilbudet, studiemulighetene og et mangfoldig kulturtilbud er bedre i Helskinki. Beliggenhet, hobbyer og effektivitet av kommunale tjenester er best i Tammerfors. Hyggelighet i boligmiljøet og for barns vekst råder i Jyväskylä, mens Espoo er byen med den raskeste økonomiske utviklingen.
I tillegg til trivsel og velstand er store finske byer også preget av hyppige sosiale problemer. Det kan generaliseres ved å si at jo større byen er, desto sterkere føles smerten ved å leve.
Forbundet av finske kommuner ( Suomen Kuntaliitto ) publiserte i 2004 en forskning om levende sykdom i de største finske byene på 2000-tallet, ved bruk av ti forskjellige indikatorer. I følge denne forskningen har det oppstått hyppige sosiale problemer i finske byer med mer enn 40 000 innbyggere, som vist i listen nedenfor. Byen med høyest sykefrekvens, Jyväskylä, overgår den mye større byen Espoo med 40 % når det gjelder sosiale problemer.
Sosiale problemer ble analysert på grunnlag av følgende indikatorer:
Plassering for smerten ved å leve |
By | Plassering etter størrelse |
---|---|---|
1 | Jyväskylä | 9. |
2 | Helsinki | 1. |
3 | Lahti | 7. |
4 | Åbo | 5. |
5 | Kotka | 1. 3. |
6 | Joensuu | 14. |
7 | Porer | 10. |
8 | Vantaa | 4. |
9 | Uleåborg | 6. |
10 | Vasa | 12. |
11 | Mikkeli | 16. |
12 | Lappeenranta | 11. |
1. 3 | Kuopio | 8. |
14 | Tammerfors | 3. |
15 | Hämeenlinna | 15. |
16 | Hyvinkää | 18. |
17 | Borgå | 17. |
18 | Espoo | 2. |
I de kommende tiårene forventes en endring i antall innbyggere hovedsakelig i de fire største bydelene, spesielt i Helsingfors og i de nærliggende byene Lohja og Porvoo. Vestfinner flytter fra kystbyer til Turku og fra sentrale Finland til Tammerfors. Befolkningen i provinsene Lappland og Oulu er konsentrert i Uleåborg. Mindre byer som Jyväskylä, Seinäjoki og Salo tiltrekker seg også innbyggere fra de omkringliggende distriktene. Jo raskere en by vokser, jo mer attraktiv blir den, ettersom tjenester og kulturtilbud øker.
Voksende bydeler kan sies å ha til felles et godt tilbud av arbeidsplasser og tjenester, kollektivtransport og rimelige lokasjoner. Hovedsakelig er det områdene i det sørvestlige hjørnet av landet som vokser, selv om det er det åpenbare unntaket Uleåborg, som takket være noen politiske beslutninger har blitt lokomotivet i Nord-Finland
Minkende byer har ikke klart å tiltrekke seg innbyggere. Disse ligger ofte i utkanten av store sentra i de nordlige og østlige delene av landet, noen enda lenger sør og nær kysten. I sin suksessperiode hadde de gode utgangspunkt, som papirindustri eller tilstedeværelsen av jernbaneutvekslingssentraler, men med endrede arbeidsforhold klarte de ikke å tiltrekke seg nye bedrifter eller innbyggere.