Nå for tiden er Chrix Dahl et tema på alles lepper. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Chrix Dahl blitt en konstant bekymring for det moderne samfunnet. Enten på det politiske, økonomiske, sosiale eller miljømessige området, har Chrix Dahl skapt debatt og vekket interessen til både eksperter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Chrix Dahl og analysere dens innvirkning på livene våre. Fra opprinnelsen til mulige løsninger vil vi reflektere over hvordan Chrix Dahl påvirker hverdagen vår og hva vi kan gjøre med det.
Chrix Dahl | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. jan. 1906[1][2][3]![]() Oslo | ||
Død | 16. juni 1994[2][3]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, illustratør, grafiker, frimerkekunstner ![]() | ||
Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole Statens kunstakademi | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Ullern kirkegård[4] | ||
Utmerkelser | Bokkunstprisen (1959) Ulrik Hendriksens Ærespris (1987) | ||
Christian Axel «Chrix» Dahl (født 5. januar 1906 i Kristiania, død 16. juni 1994 samme sted) var en norsk grafiker, maler, illustratør og avistegner, kjent som illustratør for en rekke utgivelser.
Chrix Dahl var sønn av marineoffiser Axel Dahl og hustru Lilly f. Steen.[5] Han vokste opp i Ullern, der han var nabo til Edvard Munchs Ekely.[6] Dahl studerte under Eivind Nielsen ved Statens kunst- og håndverksskole (1924–25) og Axel Revold ved Statens kunstakademi (1925–32). Han debuterte hos Blomqvist i 1930.
Dahl virket lenge som overlærer for radérklassen ved Statens kunst- og håndverksskole (1945–74), blant annet for Håkon Bleken (1950) og Finn Graff (1959–63). Dahl reiste i Syd-Europa, blant annet til Venezia i 1929. Turen førte til flere etsninger som ble vist frem ved Nordnorsk Kunstmuseum før han hadde sin debututstilling i 1930.
Chrix Dahl illustrerte Henrik Wergelands Hasselnødder – med og uden kjerne (Fabritius, 1936) og Voltaires Candide (F. Bruns Bokhandel, 1946), som også er å finne i Nasjonalgalleriets samling. Videre illustrerte han bl. a.:
I tillegg har han illustrert en lang rekke bokomslag.
Dahl var også frimerkekunstner, med ansvar for serien «Norsk malerkunst», hvorfra J. C. Dahls Brudeferden i Hardanger ble kåret til «tidenes vakreste» (utgitt 1974).[7]
Hans verker ble samlet i Sidsel Helliesens Chrix Dahl, tegninger til bøker (1986), fra utstillingen ved Nasjonalgalleriet 15. mars-4. mai 1986. Videre finner man Tegninger og akvareller utgitt av Lillehammer Kunstmuseum (2002).
Det finnes også et «Ellen og Chrix Dahls legat» for kunstnere.[8]
Chrix Dahl mottok Bokkunstprisen i 1959.