Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürsts regjering

I denne artikkelen vil emnet Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürsts regjering bli utforsket fra ulike perspektiver, og analysere dets sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske implikasjoner. Påvirkningen som Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürsts regjering har hatt på dagens samfunn og hvordan det har formet måten vi tenker og handler på vil bli undersøkt. På samme måte vil historiske og samtidige aspekter knyttet til Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürsts regjering bli tatt opp, for bedre å forstå dens betydning og relevans i dagens verden. Gjennom denne uttømmende analysen tar vi sikte på å tilby en panoramautsikt over Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürsts regjering og dens mange fasetter, og invitere til refleksjon og debatt om dette temaet som er så relevant i dag.

Franz von Lenbach: Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst (1896)

Chlodwig Hohenlohe-Schillingsfürsts regjering var Det tyske keiserrikes regjering fra 29. oktober 1894 til 15. oktober 1900. Keiser Vilhelm II var landets statsoverhode.

Regjeringen førte en ekspansiv kolonialpolitikk og foretok opprustning av marineflåten. Forholdene til Storbritannia ble forverret i perioden.[1] Innenriks førte regjeringen en restriktiv politikk overfor sosialdemokratene (SPD). Mot slutten av perioden mistet kansleren Hohenlohe-Schillingfürsts mye av sin politiske innflytelse til utenriksministeren Bernhard von Bülow. Bülow overtok i 1900 som kansler.

Sammensetning

Regjeringen Hohenlohe-Schillingsfürst
29. oktober 1894 til 15. oktober 1900
Rikskansler[2]
Chlodwig Fürst zu Hohenlohe-Schillingsfürst
Visekansler
Karl Heinrich von Bötticher
til 1. juli 1897[3]
Arthur Graf von Posadowsky-Wehner[4]
Auswärtiges Amt
Adolf Marschall Freiherr von Bieberstein
til1897[5]
Bernhard Fürst von Bülow[6]
Innenriks
Karl Heinrich von Boetticher[3]
til 1897
Arthur Graf von Posadowsky-Wehner[4]
Justis Rudolf Arnold Nieberding[7]
Marine Friedrich von Hollmann[8]
til 1897
Alfred von Tirpitz[9]
Post
Heinrich von Stephan[10]
til 1897
Viktor von Podbielski[11]
Statens eiendeler
Arthur Graf von Posadowsky-Wehner[4]
til 1897
Max Franz Guido von Thielmann[12]

Referanser

  1. ^ «Chlodwig Fürst zu Hohenlohe-Schillingsfürst 1819-1901». Haus der Geschichte, LeMO. 
  2. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 1. oktober 2016. 
  3. ^ a b Infolytics, 7P. «Suche». kalliope-verbund.info. Besøkt 1. oktober 2016. 
  4. ^ a b c «Posadowsky-Wehner, Arthur (Adolf) Graf von». Das Bundesarchiv: Akten der Reichskanzlei. Weimarer Republik. 
  5. ^ Infolytics, 7P. «Suche». kalliope-verbund.info. Besøkt 2. oktober 2016. 
  6. ^ «Bülow, Bernhard Fürst von». Das Bundesarchiv:Akten der Reichskanzlei. Weimarer Republik. 
  7. ^ Jürgen Vortmann (1999). «Nieberding, Arnold». Neue Deutsche Biographie 19. 
  8. ^ «Hollmann, Friedrich von (seit 1905)». Deutsche Biographie. 
  9. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 2. oktober 2016. 
  10. ^ «Stephan, Heinrich von». Kulturportal West Ost. «Diese kam vor allem dadurch zum Ausdruck, daß die Behörde des Reichspostmeisters im Jahre 1880 zu einem Reichsamt erhoben wurde, womit Stephan Staatssekretär war.» 
  11. ^ Zilch, Reinhold (2001). «Podbielski, Victor Adolf Theophil von». Neue Deutsche Biographie. 
  12. ^ Zeno. «Thielmann». www.zeno.org. Besøkt 2. oktober 2016. 
Autoritetsdata