Denne artikkelen vil ta for seg temaet Helmut Schmidts tredje regjering, som har skapt stor interesse og debatt i ulike samfunnskretser. Helmut Schmidts tredje regjering har blitt et referansepunkt i den aktuelle diskusjonen, og dens relevans er ubestridelig i dagens kontekst. Gjennom en detaljert analyse vil de ulike aspektene rundt Helmut Schmidts tredje regjering bli utforsket, fra dens historiske opprinnelse til dens virkning i dag. Dens innflytelse på ulike områder vil bli undersøkt, så vel som implikasjonene den har for ulike sektorer i samfunnet. I tillegg vil ulike perspektiver og meninger om Helmut Schmidts tredje regjering presenteres, med det formål å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette høyaktuelle temaet.
Helmut Schmidt mottar 29 september 1982, før sin siste regjeringskonferanse et bind av regjeringsprotokollen fra 1949. – Det er like bra, kommenterte han, at det idag ikke lages stenografiske referater av møtene. (Nur gut daß es heute keine Wortprotokolle mehr gibt.)
Helmut Schmidts tredje regjering var Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tyskland) regjering fra 6. november 1980 til 1. oktober 1982. Den var en koalisjonsregjering mellom SPD og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Schmidt (SPD).[1]
28. april1982 – Hans Matthöfer (SPD) etterfølger Gscheidle som post- og kommunikasjonsminister. Manfred Lahnstein (SPD) etterfølger Matthöfer som finansminister. Heinz Westphal (SPD) etterfølger Ehrenberg som arbeids- og sosialminister. Anke Fuchs (SPD) etterfølger Huber som barne-, familie- og helseminister.
17. september1982 – Alle FDPs statsråder forlater regjeringen. Helmut Schmidt (SPD) etterfølger Genscher som utenriksminister. Jürgen Schmude (SPD) etterfølger Baum som innenriksminister, men forblir også justisminister. Manfred Lahnstein (SPD) etterfølger Lambsdorff som økonomiminister, men forblir også finansminister. Björn Engholm (SPD) etterfølger Ertl som fødevare-, landbruks- og skogsminister, men forblir også utdannelses- og vitenskapsminister.