Adolf Marschall von Bieberstein
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Adolf Marschall von Bieberstein, utforske dens ulike fasetter og fordype oss i dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Adolf Marschall von Bieberstein vært gjenstand for interesse og debatt gjennom historien, og generert alle slags meninger og perspektiver. Gjennom en kritisk og uttømmende analyse vil vi avdekke de ulike aspektene knyttet til Adolf Marschall von Bieberstein, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens rolle i den globale økonomien. På samme måte vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens fremtidige projeksjon, i et forsøk på å bedre forstå dens betydning i samtiden. Ved å utforske Adolf Marschall von Bieberstein håper vi å gi en mer fullstendig og berikende visjon om dette emnet som har så stor innvirkning på livene våre.
| Adolf Marschall von Bieberstein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1842[1][2][3][4] Karlsruhe[5] | ||
| Død | 24. sep. 1912[1][2][3][4] (69 år) Badenweiler[6] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg (studieretning: juss) Albert-Ludwigs-Universität (studieretning: juss) | ||
| Ektefelle | Maria Luise von Gemmingen | ||
| Far | August Marschall von Bieberstein | ||
| Barn | Wilhelm Pleickart von Marschall von Bieberstein | ||
| Parti | Deutschkonservative Partei | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Baden | ||
| Medlem av | Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1900–) (æresmedlem) Corps Suevia Heidelberg | ||
| Utmerkelser | Order of St. Alexander Nevsky with diamond signs (1903) | ||
Adolf Freiherr Marschall von Bieberstein (født 12. oktober 1842 i Karlsruhe i Baden, død 24. september 1912 i Badenweiler) var en adelig tysk jurist, utenrikspolitiker og ambassadør. Han var fra 1890 til 1897 statssekretær, og dermed leder av utenriksdepartementet.
Liv og virke
Herkomst
Adolf Freiherr Marschall von Bieberstein nedstammet fra den opprinnelig meissneriske adelsslekt Marschall von Bieberstein. Foreldrene var den badiske jurist og senere Oberhofrichter August Friedrich Freiherr Marschall von Bieberstein (1804–1888) og hans hustru Ida født Freiin von Falkenstein (1810–1857). Sw[hvem?] grunnla grenen Neuershausen av den badiske linjen av Marschall von Bieberstein.
Adolfs bestefar Karl Wilhelm Marschall von Bieberstein var badisk innenriksminister, og det var også hans onkel Adolf Ludwig Marschall von Bieberstein. Hans fetter av samme navn, Adolf var badisk utenriksminister fra 1905 til 1911.
Utdannelse og tidlig karrière
Etter å ha gått gymnasiet i Frankfurt am Main, studerte Marschall von Bieberstein jus i Heidelberg og Freiburg.[7] Han ble dommer i amtsgericht (tingrett) i Schwetzingen, statsadvokat i Mosbach, lagdommer (landgerichtsrat) senere førstestatsadvokat i Mannheim.
Politiker
Hans karrière som politiker begynte i 1875, da han ble medlem av Badens førstekammer. Dette mandat hadde han til 1883. Fra 1878 til 1881 var han også tysk-konservativ medlem av Riksdagen.[8] Han støtte først Otto von Bismarck, men inntok etter en tid en opposisjonell holdning overfor ham. Fra 1883 til 1890 var Marschall von Bieberstein badisk sendemann i Berlin og medvirket der til Bismarcks fall.[9]
I 1890 ble han tysk utenriksstatssekretær (utenriksminister) i Leo von Caprivis regjering. Han forble i stillingen også i en tid etter den nye rikskansler Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürsts tiltreden (1894). Han støttet opp om Caprivis ikke-konfronterende politikk ved handelsavtaler, og søkte et godt forhold til Storbritannia, men dette satte han ikke desto mindre i fare med å skrive Krügerdepesjen.
Han kom imidlertid stadig i motsetning til keiser Wilhelm II, som sterkt ønsket å sette personlig preg på utenrikspolitikken. Til slutt ble Marschall von Bieberstein i juli 1897 løst fra stillingen.
I 1897 landets ambassadør i Konstantinopel. I Det osmanske rikes hovedstad virket han med stor fremfang for den tyske innflytelses bevaring og befestelse, og klarte med stor smidighet å bevare sin innflytelse også etter den ungtyrkiske statsomvelving i 1908. De økonomiske bånd mellom Det osmanske rike og Det tyske rike ble utdypet, de politiske relasjoner styrket. Bagdadbanen spilte her en viktig rolle. Takket være Marschall von Biebersteins bestrebelser fikk et overveiende tysk konsortium konsesjon for byggingen av Bagdadbanen.
I 1912, kort før sin død, ble han ambassadør i London. Han representerte også Tyskland ved den andre landfredskonferansen i Haag.
Til hans etterkommere hørte blant andre baronesse Nora Marschall von Bieberstein.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10004510t
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marschall-von-bieberstein-adolf, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66b50sb, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ Verchau, Ekkhard (1990). «Marschall von Bieberstein, Adolf». Deutsche Biographie. Besøkt 17. november 2015.
- ^ Fritz Specht / Paul Schwabe: Die Reichstagswahlen von 1867 bis 1903. 2. Aufl. Berlin: Verlag Carl Heymann, 1904, S. 256
- ^ Konrad Canis: Von Bismarck zur Weltpolitik. Deutsche Außenpolitik 1890 bis 1902. 2. Aufl. Berlin: Akademie Verlag, 1999, S. 39 (Studien zur internationalen Geschichte, Bd. 3)
Litteratur
- Armin Danco: Das Gelbbuch des Corps Suevia zu Heidelberg, 3. Auflage (Mitglieder 1810–1985), Heidelberg 1985, Nr. 573
- Dirk Hainbuch / Florian Tennstedt (Bearb.): Biographisches Lexikon zur Geschichte der deutschen Sozialpolitik 1871 bis 1945. Band 1: Sozialpolitiker im Deutschen Kaiserreich 1871 bis 1918. Kassel University Press, Kassel, 2010, S. 106 f.; ISBN print 978-3-86219-038-6, ISBN online 978-3-86219-039-3 (Online, PDF; 2,2 MB)
- (de) Ekkehard Verchau: «Marschall von Bieberstein, Adolf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 256 f. (digitalisering).