I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Bruker:Orland/SNK2013 og utforske alle dens fasetter, fra dens innvirkning på samfunnet til dens anvendelser i hverdagen. Bruker:Orland/SNK2013 har alltid vekket folks interesse og nysgjerrighet, siden dens innflytelse har vært betydelig over tid. På denne måten vil vi oppdage alle dimensjonene til Bruker:Orland/SNK2013 og analysere dens relevans i ulike sammenhenger. Uten tvil er dette emnet av største betydning og fortjener vår oppmerksomhet, så vi vil legge ut på en oppdagelsesreise for å bedre forstå Bruker:Orland/SNK2013 og dens rolle i dagens verden.
Kurs i å publisere artikler i Wikipedia
Stiklestad Nasjonale Kultursenter arrangerer kurs for egne ansatte i å skrive artikler i Wikipedia.
Påmelding gjennom å registere deg nedenfor.
For at kurset skal fungere best mulig, og for at du skal stille noenlunde forberedt, er det viktig at du og alle de andre deltakerne:
Alle som vil delta på kurset må på forhånd ha registrert seg som brukere på wikipedia. Hvis alle har vært gjennom de mest elementære innloggingsøvelsene før vi møtes, har vi spart tid og kan bruke kursdagen mer effektivt.
Begynn med å opprette eget brukernavn. Du finner framgangsmåten beskrevet her: Hjelp:Logge inn. Opprett en brukerkonto i ditt eget navn. Bruk personlige navn; unngå «firmanavn» eller navn som gir inntrykk av at du er offisiell representant for noen. Siden du deltar på wikipedia som fagperson, bør du velge et brukernavn som gir et tillitvekkende inntrykk, unngå «Røverjenta72» og «Leeds4ever»; en logg over nye brukernavn gir et visst inntrykk av hvordan dette skjer.
Det er lurt om du skriver noen få ord om deg selv på brukersiden din også. Fortell hvem du er - uten å skryte eller legge ut hele CV'en. Du kan enten skrive faktiske opplysninger, slik som denne og denne har gjort, eller mer antydende, slik som f.eks. denne brukeren har gjort.
Hvis du foretrekker å delta på Nynorsk Wikipedia så er det selvsagt helt i orden! Brukerkontoen som du oppretter kan brukes på alle Wikipedia-utgavene.
Du skal også gjennomføre din første redigering før kurset!
Føy til en enkel, nøytral og objektiv setning til en artikkel om et emne du vet mer om enn wikipedia; det kan f.eks. være om et sted i Norge, eller om en person du vet noe om.
Det er lurt å «begynne mykt» og ikke-konfronterende med dine første redigeringer, og ikke begynne med å rydde opp i et helt fagfelt, selv om det også trengs på sine steder. Jfr Mortens råd til deg som er ny.
Register brukernavnet ditt i denne lista. Sjekk at du er logget inn (brukernavnet ditt vises aller øverst på denne sida). Klikk deretter på rediger kilde (bak overskriften Påmelding). Gå til bunnen av dokumentet.
Du melder deg på ved å skrive # (som blir til en nummerert liste) på en ny blank linje, og signere ved å stille markøren bak/etter # og trykke på knappen fra redigeringsmenyen over redigeringsvinduet: .
Kurset blir i workshop-form, der det skal skrives, redigeres og publiseres i løpet av dagen. Vi skal også se på bilder, og ha en idémyldring om en wiki-strategi for organisasjonen.
Grunnleggende prinsipper for å skrive i Wikipedia blir gjennomgått som innledende forelesning og som ad hoc-kursing underveis i løpet av dagen. Hovedvekt blir lagt på tre emner: redigeringskodene, skrivestilen og kildebruk.
Hvis dere på forhånd er tydelige på hva dere vil jobbe med, så er det lettere for oss å gi konkrete og målrettede råd hele veien.
På kurset vil vi forsøke både å tilføye tekst til eksisterende artikler, og å skrive en artikkel fra bunnen av.
Mandag formiddag åpner vi kurset med to innledninger; Morten snakker om forskjeller og ulikheter mellom å skrive for ulike leksika, helt konkret WP og SNL
Eksempelartiklene som vil bli nevnt er
Kjersti snakker om ulike skrivestiler på Wikipedia, fra korte definisjonsartikler til bredere utgreiende artikler
Eksempelartikler som vil bli nevnt er
Ettersom både Kjersti og Morten har vært involvert i det, kommer vi også til å nevne arbeidet med Anbefalte artikler, Utmerkede artikler og Gode lister; og vise til noen nærliggende eksempler som
Gode bilder som kan knyttes til SNK er god og langvarig indirekte reklame i en akseptabel form; det gjelder både skuespillere, foredragsholdere, kulturhistoriske gjenstander og bygningsdetaljer.
Hovedoppgaven for kursdeltagerne er å lære å skrive. Men kursets andre dag omfatter også det å legge ut bilder. Enten du vil bli fullassortert bidragsyter, eller om du helst vil jobbe med bilder.
Hvis du vil lære dette må du «ta med deg et bilde» til kurset, et som du kan bruke som øvingsobjekt. Ta det med på en minnepinne, eller sørg for at du har tilgang til det i løpet av dagen.
Når det gjelder bilder er det et par ting du bør tenke på:
Bildet kan være så stort som helst; men for de fleste praktiske hensyn er bilder mellom 0,2 Mb og 5 Mb det beste.
Hva er viktig for SNK i møte med Wikipedia og andre nettmedier? Her er noen stikkord til en diskusjon som vi enten tar mandag ettermiddag eller tirsdag formiddag, og deretter kommer tilbake til under avslutningen tirsdag.
Åpningssetningen skal begynne med artikkelnavnet, og være en kort, definerende helsetning. Det er to unntak fra «skal begynne med»: Det er hvis det er naturlig med en artikkel foran tittelnavnet (eksempel: tått) eller hvis den vanlige navneformen er annerledes enn den fullstendige (eksempel: Jan P. Syse).
Wikipedia har mange stilmanualer; Hjelp:Biografier#Innledningen gir en god introduksjon til åpningssetningen i en biografi.
Wikipedia organiserer stoffsammenheng på flere måter: med ], lister, navigasjonsmaler, interwiki og kategorier.
Mange ferskinger glemmer kategoriene, eller de bruker for generelle eller spesielle kategorier.
Interwiki er Wikipedias struktur som lenker mellom samme emne på ulike språk; se eksempel til venstre. Fra 2013 lagres interwiki i en egen database kalt Wikidata. Det er ikke vanskelig å lære seg, men vi har ikke tenkt å bruke tid på det i dag. Spør hvis du vil.
Eksempler på artikler med infoboks og navigasjonsmal: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Gunnar Gregusson.
Oversikt over maler: Kategori:Navigasjonsmaler og Kategori:Infobokser
Hvis du skal jobbe med et stoffområde hvor det finnes slike strukturer fra før: let, lær og lån.
Hvis du jobber med et stoffområde hvor det ikke finnes slike strukturer: vent, tenk, tenk høyt, spør om råd.
Det finnes ikke for alle områder, og du skal ikke bli lei deg hvis du ikke finner noen.
Maler brukes til å sette inn enhetlige meldinger eller strukturer i flere artikler. Noen maler er en tekstboks. Andre maler er en synlig eller usynlig redigeringskommando.
Les mer: hjelp:Maler.
Underveis i skrivingen ønsker du kanskje å se hvordan det du gjør blir seende ut, eller du vil sjekke at det du gjør blir riktig. Da bør du trykke på knappen «Forhåndsvisning» nederst på redigeringssiden. Noen av wikipedianerne patruljerer nye sider og nye, «ukontrollerte redigeringer»; de får unødig mye arbeid hvis du trykker på «Lagre siden» i ett kjør.
Wikipediaprinsippet er at all tekst er alles ansvar, og at ingen kan nekte andre å endre i en tekst. Det er det som driver Wikipedia framover, men det kan oppleves forstyrrende hvis du arbeider med et emne over tid. Hvis du merker artikkelen med {{arbeid pågår}} vil du vanligvis få arbeide i fred med artikkelen i en perioden.
Hvis du vil jobbe alene og uforstyrret med en tekst før den får status som ferdig artikkel, så kan du arbeide med den på en kladdeside. Kladdesider er under-sider til til egen brukerside, skapt med et skråskille (etter sammen struktur som denne kurssiden, faktisk ); og du kan lage en eller flere kladdesider på din egen brukerside; enten med spesifikke navn eller bare kall den kladdeside: Lag en generell ], og ], eller mer spesielle kladdesider for f.eks. ] og ].
Se noen av Kjerstis kladdesider her: Bruker:Kjersti_Lie#Diverse_kladdesider.
I dag, under kurset, kan du sette inn artikkelmerket {{Kurs pågår}} øverst i de artiklene du arbeider med. Det bør gi deg og oss litt arbeidsro.
Bruk
{{Kurs pågår}}