I denne artikkelen skal vi utforske og analysere Bruker:Orland/redigeringstips i detalj. Vi vil lære mer om dens betydning, dens innflytelse på livene våre og hvordan den har utviklet seg over tid. Bruker:Orland/redigeringstips er et fascinerende tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker gjennom historien. Gjennom denne artikkelen vil vi forsøke å bedre forstå Bruker:Orland/redigeringstips og dens innvirkning på samfunnet vårt. På samme måte vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene om Bruker:Orland/redigeringstips, med sikte på å gi et fullstendig og detaljert syn på dette temaet. Gjør deg klar til å fordype deg i Bruker:Orland/redigeringstipss verden og oppdag alt den har å tilby!
Her har jeg samlet opp en del små råd og meningsytringer som jeg har sett behovet for gjennom tidene. Hvis du synes de er nyttige, så er det hyggelig. Hvis ikke, er det også greit.
(Etter å ha skrevet flere slike mailer til både akademikere og andre nybegynnere, var det på tide å generalisere det litt)
Det kan være vanskelig å være ny på wikipedia. Kanskje du har skrevet og publisert i andre kanaler tidligere, og har varierte erfaringer med ulike redaktører. For den som er vant med å forholde seg til redaktører med avgjørende myndighet, kan wikipedias redigeringsstruktur være både forvirrende og frustrerende. Hvis du arbeider sammen med én redaktør, så kan du argumentere med ham og få ham til å endre mening, eller du kan eventuelt bli overbevist av hans idé og visjon, og bli enig med ham.
På wikipedia finnes ingen redaktører, ingen som har det avsluttende ordet for hvordan en tekst, et bildevalg eller en artikkelformatering skal være. Selv om du er fornøyd, kan en annen være misfornøyd. Kynisk sett kan man si at «alt flyter» her. For å lykkes på wikipedia må du derfor venne deg til å sluke noen kameler, og/eller måtte argumentere mer saklig og grunnleggende enn du er vant til i ditt hjemmemiljø, hvor kollegene dine kanskje aksepterer at du har det siste ordet, enten i kraft av rang, eller fordi du er kjent i ditt fagmiljø som ekspert på akkurat dét emnet.
Og husk at wikipedia i flere henseende fungerer på samme måte som andre «arbeidsplasser»: du begynner ikke med å ommøblere i kantina eller på kopirommet den første dagen i en ny jobb.
Her er noen grep som er greie å ty til for at du skal få «din vilje» gjennomført
Å «fornorske» litteraturlister er noe av en kjepphest for meg her på WP. Med det mener jeg at det er viktigst og riktigst å føre opp norskspråklig litteratur i litteraturlistene i artiklene. Da gjenspeiler vi norsk forskning som våre lesere kan gå videre med, og/eller kontrollere våre opplysninger mot.
Og selvsagt: det å føre opp norskspråklig litteratur er bare én side av saken. I det store bildet bør du når du arbeider med å oversette eller skrive en artikkel også a) sjekke om det finnes norske utgaver av de bøkene du siterer, og b) kontrollere utenlandske nettkilder mot norskproduserte og forskningsbaserte papirkilder. Osv.
Om god sitatskikk: Hvis du skriver at Gerhardsen gikk av som statsminister i 1951, så trenger du ikke belegge det med en referanse; men dersom du gjengir en teori om hvorfor han gikk av, så vil det være riktig å belegge teorien med kilder.
Vi har en eksplisitt politikk om å ikke skape lister eller kategorier over «Kjente personer som støtter saken»; dette er blant annet kommunisert i Kategoridiskusjon:LHB, Diskusjon:Naturisme, Diskusjon:Antroposofi og flere andre steder.
Hovedartikkel for store fag: (det følgende ble skrevet i en diskusjon om utvidelse av artikkelen botanikk, men er antagelig generelt relevant). Vi har ingen åpenbar presedens for hva som er naturlig hoveddisposisjon i en hovedartikkel for et fag, men både spansk og engelsk har et avsnitt om «Scope and importance of botany», det tror jeg er et viktig perspektiv. Ellers: Noe om fagets objekter, hovedproblemstillinger, historie, virkemidler, institusjoner. Og dessuten gjøre om «Se også»-avsnittet til et avsnitt kalt «noen underdisipliner», med 2-3 korte linjer om hver av disse delemnenes «scope and importance».
Det er en spesiell utfordring å redigere balansert i artikler om følsomme tema. Vanligvis er det tilstrekkelig at de opplysningene vi setter inn i en artikkel er sanne, og tilstrekkelig dokumenterte. For følsomme tema må vi i tillegg være nøye med om fremstillingen er tilstrekkelig helhetlig og balansert. Det er et ansvar for alle bidragsytere, ingen kan tenke at «nestemann kan balansere saken med de andre perspektivene».
Noen eksempler på hva jeg mener: Det er for eksempel mulig å «forbedre» artikkelen om Fremskrittspartiet med å liste opp alle dokumenterte tilfeller av tillitsmenn som er dømt for lovbrudd. Det er sant, men er det helhetlig? Tilsvarende kan vi sikkert finne fram så mange saker å liste opp i artikkelen Rendalen at leseren vil sitte igjen med inntrykket av at alle rendøler er hjemmebrennere og krypskyttere. Hver for seg kan sakene være sanne, men gir de et riktig helhetsbilde?
(siterer meg selv, fra en gml sak)
Om å skrive om bøker. Hvis du skal lage en artikkel om en bok, er det åpenbart at en leksikonartikkel bør omtale bøker på en refleksiv måte, ikke en emosjonell måte. Disse to begrepene er drøftet og definert f.eks. her, og jeg gjengir et utdrag
Penne skiller gjennomgående mellom to måter å lese litteratur på: en emosjonell og en refleksiv. Disse to leseforståelsene omtales med ulike begreper og belyses med mange eksempler gjennom boka. Den emosjonelle måten å lese på er knyttet til lesing som opplevelse. En emosjonell leser vil først og fremst være oppmerksom på fortellingens narrativ, vil oppfatte de fiktive personene som virkelige personer, identifisere seg eller ta avstand fra heltens prosjekt, og vurderer et litterært verk ut fra om fortellingen er «gøy» eller «kjedelig». En refleksiv lesning vil derimot ha oppmerksomheten rettet mot metaforer og symboler i teksten, vil kunne sette den inn i en relevant litterær eller historisk kontekst, skiller klart mellom fiksjon og virkelighet, og vurderer teksten etter estetiske eller strategiske kriterier.
Vi har kanskje over 1000 artikler (google-søk) som begynner a la Montreal er navnet på en by i Canada. Tenk etter om hvorvidt Montreal er en by, eller om det er navnet på en by. Som hovedregel kan du fjerne uttrykket "er navnet på", og forbedre språket i artikkelen.
Om å nedgradere UA/AA-artikler: Jeg har tidligere signalisert (bl.a. her) at jeg er restriktiv i forhold til å iverksette en systematisk og periodisk re-evaluering av AA/UA-artikler, først og fremst fordi det er en form for etterpåklokskap, men også fordi det sinker produksjonen vår. Det er lenge siden jeg har arbeidet med f.eks. Kittelsen, Bhutan eller Nasjonalparker; i en ideell verden kunne det muligens vært slik at når vi først hadde «påtatt oss et emne», så fikk vi samtidig et livsvarig vedlikeholds- og ajourføringsansvar for artikkelen, men det fungerer nok ikke i praksis, og tar heller ikke høyde for at noen wikifanter slutter.
Samtidig er det også åpenbart at enkelte artikler er påfallende langt unna dagens krav; og bør nedgraderes både av hensyn til seg selv og for å ivareta wps kvalitetsomdømme (i den grad dét finnes...). Jeg har ikke noen oppskrift eller fast prosedyre å anbefale, annet enn å bruke Mal:UA-vedlikehold med en kombinasjon av varsomhet og fasthet. Den gamle ideen om å legge inn en dato i mal:anbefalt artikkel og mal:utmerket artikkel er IMO fremdeles en god idé, og kan gjerne iverksettes.
I tillegg til de rådene som er gitt i Wikipedia:Stilmanual/Biografier pleier jeg å anbefale den følgende hoveddisposisjonen når noen ber meg om hjelp med å løfte en artikkel. Varianter av denne disposisjonen er blant annet brukt på Rolf Jacobsen, Nils Aas, Ludvig Daae, Karen Blixen og Gustav Wentzel.
Unntak: For noen personer er livsløp og livsverk så tett knyttet sammen at det er vanskelig å behandle separat. Eksempler på en slik unntaksdisposisjon finnes i Ivar Mortensson-Egnund og Roald Amundsen.
Unngå å lage korte artikler som ikke gjør annet enn å peke tilbake til den eneste artikkelen som lenker til den. Skriv heller det du har å si i den første artikkelen.
Eksempler på artikkelopprettelsessyndomet:
Hvis døgnet hadde hatt uendelige mange timer, kunne du ha ryddet opp i alt som er «feil» formatert, «unøyaktig sagt» og/eller ufullstendig på wikipedia, eller endog på hele internett. For å overleve på wikipedia og bevare helsa må du lære deg å leve med at ikke alt er perfekt i dine øyne. Det er både fordi du bør ivareta ditt virkelige liv og fordi du bør ha en raus toleranseterskel for at andre folk liker å gjøre ting på en annen måte enn du synes er riktig.
«Noen har sagt at…». Her er et sitat til forståelsen av problemet med unnvikende uttrykk: Bjørn Gabrielsen i en kommentar i DN 24.6.11: «Det er godt mulig at 'andre har sammenlignet Nansen' på dette vis, men 'andre' har også sagt at jorda er hul og at innsiden er bebodd av mennesker som lever i fred og harmoni. 'Andre' er simpelthen ikke en pålitelig kilde.»
Vi har et par tusen artikler som bruker ordet «betegner» i den innledende, definerende åpningssetningen. Ordet «betegner» defineres som «være symbol for» / «karakterisere» / «benevne». I vår sammenheng er det like riktig, og mye, mye enklere å bruke «er». Noen eksempler:
Prøv å skrive «og» i stedet for «samt», så ofte du kan. «Samt» en er kunstlet forfining som det kan gå mote i.
På Wikipedia har vi en tendens til å overlenke til alminnelige ord, herunder også stedsnavn og datoer. Min påstand er at dette reduserer lesetempo, skaper usikre lesere, og kort sagt svekker lesbarheten.
La oss bruke Ukens danske artikkel/Uke 43 som case: et forsidesammendrag til en dansk Ugens artikkel om Columbus. Her er ordene Genova, Japan, Cuba, Portugal, Atlanterhavet og kolonisering lenket. (I den danske versjonen av teksten er det enda verre; her er også navigatør, Europa, Amerika og flere datoer lenket)
Første innvending er at vi bare behøver å lenke til det leseren trenger hjelp til å forstå. Genova «er en havneby i Nord-Italia». OK, den var nyttig. Men vi skriver da vel ikke for lesere som ikke vet hva Japan, Atlanterhavet eller Cuba er!?
Den viktigste innvendingen er likevel at den erfarne Wikipedia-leseren vet at noen lenker kan være nyttige. I dette tilfellet er det ordet kolonialisering som skjuler mer enn man først ser: ]. Men de andre ordene er bare vanlige ord. Cuba lenker bare til ], ikke til f.eks. ]. Leseren som vet at noen ord på Wikipedia har nyttige lenker, blir forsinket hver gang han passerer lenking til et vanlig ord. Han må spørre seg selv og skjermen om navigatør lenker til en vanlig ordboksdefinisjon, til et essay om navigasjonens historie (og er i tilfelle Columbus nevnt der?) eller til en spesialartikkel om Columbus som navigatør. Hver gang leseren må ta stilling til dette, blir han usikker og forsinket i lesningen.
Eller enda verre, sett med dine øyne som artikkelforfatter: han slutter å lese «din» artikkel om Columbus, og begynner å lese om navigasjon i stedet.
Og i et forsidesammendrag som i det eksempelet vi bruker her, er denne overlenkingen enda mer forstyrrende. Hensikten med forsidesammendraget er å sende leseren til artikkelen om Columbus. Alle lenker som peker til andre steder er potensielt i konflikt med hensikten.
Dette er et resonnement som jeg har brukt ofte og i mange sammenhenger. Jeg mener at det tåler å gjentas.
Vanligvis er vi vant til å vurdere tekster etter deres vertskap og kontekst: en tekst i Aftenposten er mer pålitelig enn en i en lokalavis, og en tekst av en professor er mer kompetent enn en av en student.
Wikipedias utfordring er at alle typer tekster finnes innenfor samme struktur og vertskap: dårlige redigerte tekster, briljante tekster og mulig usanne tekster. Da blir kravene til leserens vurderingsevne ekstra tydelige: er denne enkeltteksten pålitelig i seg selv? Er den nøytral? Skrytende? Helhetlig og gjennomarbeidet? Finnes det udokumenterte påstander? Stemmer den med det jeg vet fra før?
Og den lærdommen om kildekritisk holdning som vi på denne måten lærer av wikipedia kan vi siden bruke aktivt på alle andre tekster også. Og da vil vi kunne avsløre hvilke grep i teksten som øker eller reduserer vår tillit til en hvilkensomhelst artikkel uansett kontekst.
Vi får regelmessig henvendelser fra personer i offentlighetens grenseland, som spør «Kan dere slette meg?» Personer som f.eks. har utgitt én plate eller bok, vært leder for en organisasjon eller et tidsskrift en kort periode, eller vært statist/barneskuespiller. De ønsker å bli slettet, av en eller annen grunn. Man kan spekulere lenge og vel i disse grunnene (familieforhold, helseforhold, ungdomsaktivitet som overskygger dagens liv og virksomhet, osv), men vi har ikke noe krav på innblikk i andre folks motiver og personlige forhold. Grunnen er ikke så viktig for meg, vi må ha tillit til at mennesker har legitime grunner til å ikke lenger søke oppmerksomhet. Vi må ha tillit til at folk kan vurdere slikt selv.
Jeg mener at vi bør være hjelpsomme og medgjørlige når det gjelder slike henvendelser. Innen rimelighetens grenser, så klart. Wikipedia må selv kunne bestemme hvem man skriver om og ikke styres av andre. En norsk ordfører eller gullmedaljevinner kan vanskelig kreve å bli glemt/usynlig på Wikipedia. Men Wikipedia er også fullt av biografier om personer i oppmerksomhetens grenseland, personer som ingen vil reagere på at ikke har en artikkel på Wikipedia.
Samtidig vil jeg gjerne komme med to hjertesukk om typiske reaksjoner vi møter når slike slettediskusjoner oppstår:
Disse sakene er den type saker hvor Wikipedias mangehodede mangel på redaktør blir mest synlig og potensielt mest skadelig. Her et hypotetisk case med høy melodramatisk faktor: Hvis en lokalavis kjører tungt i en lokal konkursskandale-sak så er det redaktørens ansvar å sette grensene. Han kan vurdere hva som er legitimt å skrive om, og han tar ansvar for å vurdere hvor mye nyhetstrykk den omtalte tåler. Og redaktøren er en instans som det går an å diskutere med: Den konkursrammede bedriftslederen kan gå til redaktøren og si «Kan dere redusere trykket nå? Kona mi er innlagt med nervesammenbrudd, og de kaster stein etter ungene mine på skoleveien. Saken er under etterforskning, og jeg har ikke tenkt å rømme. Men medietrykket er en urimelig merbelastning akkurat nå.» En ansvarlig redaktør kan reagere ansvarlig på en slike henvendelser; han kan bevare informasjonen som fortrolig, og ta sjefsavgjørelser om endret redaksjonell praksis. Noen ganger skulle jeg ønske at vi hadde den muligheten på Wikipedia også, slik at den sårbare slapp å forholde seg til de mange hodene med ulike grenser og ulike normer. (28.10.2015)
Utsagnet «dette er Wikipedia på norsk, ikke Norges Wikipedia» brukes ofte som en legitimering av distansering eller underliggjøring. Slik vi ser i artikkeltitler som Forsvarsdepartementet (Norge) og Utenriksdepartementet (Norge). Jeg mener at det er en misforstått nøytralitet.
Vi er ikke «Norges Wikipedia» i betydningen at vi eies eller utgis av noen norsk organisasjon eller myndighet. Men vi er «Norges Wikipedia» i betydningen Wikipedia for lesere i Norge. Og mitt utgangspunkt er da dette: For praktisk talt alle som leser norsk, er det naturlig å oppfatte et etatsnavn eller institusjonsnavn i bestemt form som gjeldende norske forhold: Sjøforsvaret, Nasjonalbiblioteket, Luftforsvaret, Språkrådet, Arbeidstilsynet. Og så videre.
I artikler som sjøforsvar og nasjonalbibliotek kan vi skrive generelt om hvordan slike oppgaver kan løses teoretisk, og gi overblikk over tjenester i ulike land. Men navn i bestemt form vil våre lesere vanligvis oppfatte og forvente at gjelder norske forhold.
Og som svar på en vanlig innvending: Portugisisk er nasjonalspråk i flere land på tre-fire ulike kontinent. Det betyr at den som skriver på portugisisk Wikipedia ikke vet hvilket hjemmepublikum hen skriver til. På norsk er det annerledes. Den som skriver på norsk, vet at 96 % av leserne (løs, muligens kvalifisert gjetning) er basert i Norge med et «norsk verdensbilde» – hva nå det betyr, 3-4 % av leserne er Norges-relaterte personer bosatt i andre land, og kanskje 1 % av leserne er slike som oppsøker Wikipedia på norsk (enten som norskstudenter eller via rotbotoversettelser) fordi de vil se verden og Norge med norske øyne, og de ønsker å simulere et «norsk verdensbilde». De ønsker også å se hvordan verden ser ut på norsk; og derfor altså: navn i bestemt form vil våre lesere vanligvis oppfatte og forvente at gjelder norske forhold.
Riktignok skal Wikipedia støtte seg på kilder, men vi må bruke skjønn også – og vi bør legge bort kilder som ikke er i samsvar med det vi ellers vet.
Et eksempel: Yngvar Ustvedt skrev et sted om "trysilingen Hans Børli"; men ettersom alle andre kilder forteller at Børli er fra Eidskog, så betrakter vi den formuleringen som en liten hastverksfeil fra Ustvedt, ikke som en kilde til en ny, alternativ versjon av Børlis biografi.
Jeg ser av og til at andre bidragsytere skriver slike kildefeil inn i artiklene. Noen ganger som parallelle opplysninger i selve artikkelen, kombinert med en omfattende drøfting i fotnoter om hvilken versjon som er korrekt. En ytterst sjelden gang kan dette være riktig, sånn som i spørsmålet om Knut Hamsuns fødested. Der foregår jo selve diskusjonen i kildene.
Men som regel mener jeg at vi bør ha mye mer is i magen. Vi skal forholde oss til kildene, men vi trenger ikke gjøre oss til slave av dårlige kilder eller feil i kildene. Som hovedregel bør vi ikke introdusere faktafeil i artiklene, når vi vet at kilden åpenbart tar feil. Vi skal heller ikke introdusere «feil med tilhørende tvil/forbehold/diskusjon».
Noe av problemet er vi trenger en metodikk og magefølelse for vekting og rangering av kildenes verdi. Vi kan være trygge på at en dødsannonse eller nekrolog i samtid er en mer pålitelig kilde til dødsdato enn en senere omtale av noens leveår, nevnt i forbifarten. Men det er jo et helt spesielt tilfelle. Resten av metodikken må vi ta underveis, ettersom det ikke er naturlig å utvide denne korte kommentaren til et helt kildekurs.
Hvis vi vet at det er noen faktafeil i vanlige kilder som stadig vender tilbake til artiklene, kan det være lurt å nevne det på artiklenes diskusjonsside.