Bovider | |
---|---|
Vitenskapelig klassifisering | |
Domene | Eukaryota |
kongedømme | Animalia |
Phylum | Chordata |
Klasse | Pattedyr |
Rekkefølge | Artiodactyla |
Underorden | Ruminantia |
Familie | Bovidae |
Underfamilier | |
|
Familien av storfe ( Bovidae ) tilhører rekkefølgen av artiodactyls (de jevntåede hovdyrene) og mer presist til underordenen til drøvtyggere .
De er hjemmehørende på alle kontinenter unntatt Oceania , hvor de ble introdusert, og Antarktis . Deres habitat strekker seg fra tundraen til ørkenen og kan variere i størrelse fra to meter ved manken til noen storfe til 30 cm for noen antilopiner . De er nesten alle planteetere: med unntak av multen som er altetende. Hanner av alle arter har minst ett par horn , og også hunner av mange arter: formen og størrelsen kan variere, men strukturen består alltid av et benete fremspring dekket med lag av keratin .
Forfedrene til dagens bovider er kjent fra nedre miocen (ca. 20 millioner år siden); de første bovidene (for eksempel Eotragus ) var små dyr som var vagt lik gaseller, som bebodde skog og skoger. Antall bovid økte enormt i løpet av miocen, og i løpet av kort tid tilpasset disse dyrene seg til å leve i åpne habitater og gressletter.
For tiden lever de fleste storfe i Afrika , mens det i Asia er det største antallet tamme arter. I Nord-Amerika ankom bovidene til Pleistocen , og krysset landbroen som eksisterte der det i dag er Beringstredet , og okkuperte de økologiske nisjene som ble stående tomme etter utryddelsen på slutten av Pliocen .
BESTILL Artiodactyls
Bovidae |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||