Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Adamawaplatået, som har blitt et tema med stor relevans i dag. Adamawaplatået har i noen år vakt stor interesse på ulike områder, og har vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon av eksperter og forskere. Dens innflytelse og innvirkning på dagens samfunn har ført til at en rekke studier, forskning og prosjekter har blitt dedikert til den på forskjellige felt, som søker å forstå dens mange fasetter og effekter. Derfor har denne artikkelen som mål å utforske og fordype seg i de forskjellige dimensjonene som omgir Adamawaplatået, for å tilby en bred og fullstendig visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Adamawaplatået (fransk: Adamaoua) en fjellplatåregion i vestlig-sentrale Afrika, som strekker seg fra sørøstre Nigeria gjennom det nordlige sentrale Kamerun (Adamaoua- og Nord-provinsene) til Den sentralafrikanske republikk.[1] Platået er oppkalt etter den muslimske fulanilederen Modibo Adama.[2] Den del av platået som ligger innen Nigeria er bedre kjent som Gotelfjellene.
Platået har kildene til en rekke elver, hvorav Benue er den største.
Her er det rike bauksittforekomster.[1]
Platåets gjennomsnittshøyde over havet er på 1 000 meter,[2] men deler når opp til 2 650 meters.[1] Vegetasjonen er for det meste savanne, og området er tynt befolket. Kvegdrift er hovednæring.[2]