Temaet Asker og Bærum er et som har skapt mye interesse i nyere tid. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innvirkning på ulike sektorer, er Asker og Bærum et tema som ikke etterlater noen likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter knyttet til Asker og Bærum, fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen. Vi vil analysere dens innflytelse på ulike områder og presentere ulike perspektiver på saken. Uten tvil er Asker og Bærum et fascinerende tema som fortjener å bli utforsket i dybden.
Asker og Bærum | |||
---|---|---|---|
Land | ![]() | ||
Status | Distrikt og regionråd | ||
Befolkning | 229 736 (2024) | ||
Nettside | www | ||
Asker og Bærum er et tradisjonelt distrikt i Akershus og i Osloregionen som tradisjonelt består av Bærum og Asker (Askerbygda). Det er historisk en videreføring av Asker prestegjeld med røtter tilbake til middelalderen, og har vært navnet på en rekke administrative regioner, f.eks. Asker og Bærum politidistrikt.
Etter at Asker ble slått sammen med Røyken og Hurum i Buskerud til en ny storkommune som er fire ganger større enn det historiske Asker brukes begrepet Asker og Bærum fra 2020 i tillegg som en ren fellesbetegnelse på de to nåværende kommunene Asker og Bærum, selv om det meste av nye Asker kommune ligger utenfor den historiske regionen og også lå i et annet amt og fylke. Dette området er omtrent dobbelt så stort som den tradisjonelle regionen Asker og Bærum. Asker og Bærum utgjør ikke et administrativt område i samme grad som før; f.eks. er politidistriktet innlemmet i Oslo politidistrikt.
Det historisk distriktet i Osloregionen og tidligere Akershus fylke i Norge består av bygdene Asker (også kalt Askerbygda eller gamle Asker) og Bærum, som ligger vest for Oslo.
Bærum er fortsatt en egen kommune, mens Askerbygda fra 2020 utgjør den nordre fjerdedelen i den større sammenslåtte kommunen Asker som hovedsakelig (rundt 75%) ligger utenfor distriktet og også utenfor det historiske Asker prestegjeld.
Asker og Bærum var del av Akershus fra middelalderen av, og inngikk både i hovedlenet/stiftamtet og i det mindre underamtet/fylket med navnet. Bærum grenset til Aker prestegjeld og senere kommune i øst; Asker, Bærum og Vestre Aker utgjorde et landlig preget forstadsområde vest for Christiania; Aker ble i 1948 innlemmet i Oslo. Asker og Bærum lå i Aker sorenskriverembete fra 1591 til 1947, da Asker og Bærum sorenskriverembete, i dag Asker og Bærum tingrett, ble etablert. Asker og Bærum politidistrikt ble etablert i 1949 og ble i 2015 en del av Oslo politidistrikt.
Distriktet Asker og Bærum ligger i sin helhet i Osloregionen og størstedelen av distriktet inngår i tillegg i tettstedet (byområdet) Oslo;[1] Sandvika i Bærum har bystatus. Asker og Bærum har til sammen 180 256 innbyggere (1. januar 2015)[2] og et samlet areal på 293 km². Etter at Aker ble innlemmet i Oslo i 1948 manglet Asker og Bærum grense over land til resten av Akershus fylke. Over Oslofjorden er det på det smaleste 1,8 kilometer til Nesodden i østre Akershus.
Det tradisjonelle distriktet Asker og Bærum, den moderne videreføringen av Asker prestegjeld, ligger i to moderne kommuner. Bærum kommune ligger i sin helhet i distriktet, mens den nordre fjerdedelen i Asker kommune, kalt Asker, Askerbygda eller gamle Asker, tilhører det historiske distriktet. De sørlige tre fjerdedelene av nye Asker kommune ligger utenfor det historiske distriktet, og lå også i et annet amt og fylke enn bygda Asker. De deler derfor ikke distriktets historie, og lå heller ikke i de administrative enhetene med «Asker og Bærum» i navnet, f.eks. Asker og Bærum sorenskriverembete og Asker og Bærum politidistrikt.
I tillegg til sin tradisjonelle bruk om et bestemt distrikt i Akershus brukes Asker og Bærum rent deskriptivt som betegnelse på de to moderne kommunene Asker og Bærum, selv om mye av nåværende Asker kommune ligger utenfor det historiske distriktet og de tidligere administrative områdene med navnet.
Dette området er mye større enn den historiske regionen.
Nr [3] | Kart | Navn | Adm. senter | Folketall[4] | Areal[5] | Målform[6] |
---|---|---|---|---|---|---|
3201 | ![]() |
![]() |
Sandvika | 130 921 | 192,28 | Bokmål |
3203 | ![]() |
![]() |
Asker | 98 815 | 376,61 | Nøytral |
Tettsteder i Akershus' Vestregion per 1. januar 2023[7] (kommune i parentes):
Sandvika fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2003.
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Asker og Bærum:[8]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Høyre | 43 660 | 41,6 |
Arbeiderpartiet | 21 016 | 20,0 |
Fremskrittspartiet | 11 690 | 11,1 |
Venstre | 11 183 | 10,6 |
Sosialistisk Venstreparti | 5 064 | 4,8 |
Miljøpartiet De Grønne | 4 656 | 4,4 |
Senterpartiet | 2 511 | 2,4 |
Kristelig Folkeparti | 2 121 | 2,0 |
Rødt | 1 719 | 1,6 |
Andre partier | 1 445 | 1,4 |
Blanke stemmer | 389 | - |
Valgdeltagelse | 105 454 | 84,9 |
Antall med stemmerett | 124 281 | - |
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Asker og Bærum:[9]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Høyre | 45 030 | 44,9 |
Arbeiderpartiet | 20 573 | 20,5 |
Fremskrittspartiet | 12 968 | 12,9 |
Venstre | 9 226 | 9,2 |
Miljøpartiet De Grønne | 3 569 | 3,6 |
Sosialistisk Venstreparti | 3 424 | 3,4 |
Kristelig Folkeparti | 2 767 | 2,8 |
Senterpartiet | 820 | 0,8 |
Rødt | 611 | 0,6 |
Andre partier | 1 195 | 1,2 |
Blanke stemmer | 296 | - |
Valgdeltagelse | 100 479 | 85,0 |
Antall med stemmerett | 118 223 | - |