I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Fjordane, et tema som har skapt interesse og debatt i dagens samfunn. Fjordane har vært gjenstand for studier, refleksjon og kontroverser, og dens innvirkning har blitt følt på ulike områder, fra det personlige til det globale nivået. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Fjordane, fra dens opprinnelse og utvikling til dens relevans i dagens verden. Vi vil også analysere de ulike meningene og standpunktene som finnes rundt Fjordane, samt hvilke implikasjoner det har på menneskers liv og samfunnet generelt. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å gi en helhetlig og dyptgående visjon av Fjordane, med mål om å bidra til den forståelsen og refleksjonen rundt dette temaet som er så relevant i dag.
Fjordane betegner de nordlige deler av Vestland fylke, mellom Sogn og Sunnmøre. Det skilles vanligvis mellom Sunnfjord i sør og Nordfjord i nord. Det opprinnelige navnet på området var Firdafylke, som var et eget fylke under Gulatinget. Distriktet omfatter 14 kommuner med til sammen 72 786 innbyggere[1] og et areal på 7 948 km²[2] som utgjør 66 % av folkemengden og 43 % av arealet fylket. Florø, Førde og Måløy har bystatus. Dialektene i Fjordane tilhører gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og på Sunnmøre.
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Fjordane er inndelt i 14 kommuner:
Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Flatemål km² |
Målform |
---|---|---|---|---|---|
1401 | ![]() |
![]() |
Florø | 693,30 | Nynorsk |
1428 | ![]() |
![]() |
Askvoll | 326,17 | Nynorsk |
1429 | ![]() |
![]() |
Dale | 416,51 | Nynorsk |
1430 | ![]() |
![]() |
Sande | 581,82 | Nynorsk |
1431 | ![]() |
![]() |
Skei | 670,87 | Nynorsk |
1432 | ![]() |
![]() |
Førde | 585,64 | Nynorsk |
1433 | ![]() |
![]() |
Naustdal | 369,29 | Nynorsk |
1438 | ![]() |
![]() |
Svelgen | 832,28 | Nynorsk |
1439 | ![]() |
![]() |
Måløy | 176,65 | Nynorsk |
1441 | ![]() |
![]() |
Selje | 226,12 | Nynorsk |
1443 | ![]() |
![]() |
Nordfjordeid | 469,22 | Nynorsk |
1444 | ![]() |
![]() |
Hornindal | 191,61 | Nynorsk |
1445 | ![]() |
![]() |
Sandane | 1 031,00 | Nynorsk |
1449 | ![]() |
![]() |
Stryn | 1 377,19 | Nynorsk |
I 1838 ble området inndelt i kommunene Gaular (til 1910 kalt Indre Holmedal), Fjaler (til 1911 kalt Ytre Holmedal), Askvoll, Vevring, Førde, Jølster, Kinn, Davik, Gloppen, Innvik, Eid og Selje. Av Innvik ble Stryn skilt ut som egen kommune i 1843, av Askvoll ble Hyllestad ( i Sogn) skilt ut som egen kommune i 1862, av Eid ble Hornindal skilt ut som egen kommune i 1867, av Gloppen ble Breim skilt ut som egen kommune i 1886, av Førde ble Naustdal skilt ut som egen kommune i 1896, og av Selje ble Nord-Vågsøy og Sør-Vågsøy skilt ut som egne kommuner i 1909. Av Kinn ble Florø skilt ut som bykommune i 1860, Bremanger som egen kommune i 1866, og Bru og Eikefjord som egne kommuner i 1922. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Kinn, Florø, Bru og Eikefjord gjenforent til Flora kommune. Breim ble gjeninnlemmet i Gloppen (en mindre del innlemmet i Jølster), og Vevring ble delt mellom Flora, Askvoll og Naustdal. Samme år ble Nord-Vågsøy, Sør-Vågsøy og deler av Selje og Davik slått sammen til Vågsøy kommune. Resterende deler av Davik ble i 1965 fordelt på Bremanger og Eid kommuner, til Eid ble også deler av Hornindal innlemmet. I 1965 ble Innvik innlemmet i Stryn kommune, sammen med resten av Hornindal. I 1977 ble den del av Hornindal som var innlemmet i Stryn skilt ut igjen som selvstendig kommune.
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Fjordane i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[3]
Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
---|---|---|---|---|---|---|
Askvoll | 1 794 | 2 035 | 3 425 | 3 686 | 4 145 | 3 336 |
Bremanger | 1 547 | 1 718 | 2 720 | 3 878 | 4 899 | 4 104 |
Eid | 2 037 | 2 276 | 3 441 | 4 320 | 4 576 | 5 758 |
Fjaler | 1 735 | 1 971 | 3 133 | 3 277 | 3 463 | 2 920 |
Flora | 1 889 | 2 177 | 3 955 | 5 707 | 6 983 | 11 350 |
Førde | 1 434 | 1 696 | 3 065 | 3 276 | 3 375 | 10 739 |
Gaular | 1 874 | 2 194 | 3 202 | 3 631 | 3 147 | 2 828 |
Gloppen | 2 905 | 3 217 | 4 222 | 4 975 | 5 342 | 5 712 |
Hornindal | 661 | 747 | 990 | 1 111 | 1 179 | 1 198 |
Jølster | 1 537 | 1 839 | 2 632 | 2 899 | 2 848 | 2 975 |
Naustdal | 1 282 | 1 517 | 2 741 | 2 838 | 2 343 | 2 748 |
Selje | 991 | 1 098 | 1 769 | 2 783 | 3 341 | 3 023 |
Stryn | 3 437 | 3 887 | 5 148 | 5 781 | 6 135 | 6 736 |
Vågsøy | 1 593 | 1 744 | 2 650 | 3 850 | 5 946 | 6 391 |
Fjordane | 24 716 | 28 116 | 43 093 | 52 012 | 57 722 | 69 818 |
Tettsteder i Fjordane, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[4]
Florø fikk bystatus som ladested i 1860. Førde og Måløy fikk begge sin bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 1997.
![]() | Objektivitet: Utvalget er ikke begrunnet eller kildebelagt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |