Mosdyr

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Mosdyr, som er av stor relevans i dag. Mosdyr har vært gjenstand for debatt og studier på forskjellige områder, dens implikasjoner når ulike aspekter av dagliglivet og dens innvirkning merkes over hele verden. Fra sin opprinnelse til sin nåværende situasjon har Mosdyr vakt interesse hos eksperter og personer fra ulike fagområder. Gjennom denne artikkelen vil de ulike fasettene til Mosdyr, dens effekter, utfordringer og mulige løsninger analyseres, for å gi en bred og detaljert oversikt over dette emnet.

Mosdyr
Mikroskopisk opptak av et ferskvannsmosdyr (Phylactolaemata). Man ser tentakelkronen.
Nomenklatur
Bryozoa,
Ectoprocta
Populærnavn
mosdyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
GruppeProtostomier
Økologi
Antall arter: ¤
Habitat: i havet og ferskvann
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i
Det karakteristiske «overtrekket» en mosdyrkoloni lager på f.eks. alger. Denne kolonien av arten Membranipora membranacea er imidlertid død, bare «eskene» står igjen.

Mosdyr er en rekke av små vannlevende, fastsittende dyr. Enkeltdyrene er vanligvis under 1 mm store, men de lever i kolonier som kan bli mange centimeter store (opptil 1 m). Dyrenes bakkropp danner et eskeformet skall (kalt zooecium), som hele dyret kan trekke seg tilbake i.

Koloniene består av mange slike zooecier som sitter tett i tett, og kan danne et hvit- eller gråaktig «belegg» på steiner, muslingskall, krepsdyr eller alger. De fleste artene er marine, men klassen Phylactolaemata lever i ferskvann.

Mosdyrene har et coelom, men mangler et sirkulasjonssystem og ekskresjonssystem. Forkroppen danner en tentakelkrans som dyrene filtrerer vannet med, for å livnære seg på organiske partikler og plankton. Tarmkanalen er U-formet, slik at endetarmsåpningen også ligger på forkroppen.

Til forskjell fra kamptozoene, som ligner litt i sin kroppsbygning, munner endetarmen ikke i tentakkelkransen. Dette er bakgrunnen for det vitenskapelige navnet Ectoprocta (gresk ektos = «utenfor», proktos = endetarmsåpning). Kamptozoer ble til tider betegnet som «Bryozoa Entoprocta» (entos = «innenfor»). I dag har man gått bort ifra å sammenfatte disse to gruppene.

Tidligere antok man at mosdyr var nærmest beslektet med armfotinger og foronider, og at de stod nærmere deuterostomiene enn protostomiene. Nyere fylogenetisk forskning har vist at de hører til protostomiene, men de nøyaktige slektskapsforholdene er ikke klarlagt ennå.

Mosdyr har en karakteristisk, lueformet larve (cyphonautes).

Eksterne lenker