I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Anne Hege Grung, et emne som har fanget oppmerksomheten til både enkeltpersoner og eksperter. Fra begynnelsen til den nåværende tilstanden har Anne Hege Grung vært gjenstand for studier, debatt og beundring. Gjennom årene har det vekket forskjellige meninger og følelser, og generert endeløse undersøkelser og oppdagelser. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Anne Hege Grung, og tilby en detaljert og fullstendig visjon som lar våre lesere bedre forstå dette fascinerende emnet.
Anne Hege Grung | |||
---|---|---|---|
Født | 4. nov. 1965![]() | ||
Beskjeftigelse | Prest, professor ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Leder for Norsk Kvinnesaksforening | |||
2020– | |||
Forgjenger | Karin M. Bruzelius |
Anne Hege Grung (født 4. november 1965) er en norsk religions- og kulturforsker, som er professor i interreligiøse studier ved Universitetet i Oslo (UiO) og leder i Norsk Kvinnesaksforening fra 2020. Hun er kjent for sin forskning på religionsdialog og menneskerettsdialog, særlig kvinners stilling med fokus på kjønnsrettferdighet, likestilling og vold mot kvinner. Hun har vært sentral i kristen–muslimsk dialogarbeid i Norge siden 1990-årene.
Etter cand.theol.-eksamen (1991) fra Det teologiske fakultet ved UiO ble Grung ordinert til prest i Den norske kirke i 1992. Hun arbeidet deretter som studentprest i Norges Kristelige Studentforbund og som prest i Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1997 ble hun ansatt ved dialogsenteret Emmaus på Grünerløkka i Oslo og var leder for senteret fra 2000 til 2005. Ved Emmaussenteret bidrog Grung til å utvikle det kristen-muslimske dialogarbeidet i Norge og en meditasjonspraksis som forener elementer fra kristen tradisjon og fra østlig spiritualitet (bl.a. buddhisme). Grung har blitt beskrevet som islamkjenner.[1]
I perioden 2006–2010 var hun doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultet og UiOs forskningsprogram «Kulturell kompleksitet i det nye Norge» (Culcom) og deretter (2011–2012) forsker tilknyttet programmet «Culcom Alna» ved Sosialantropologisk institutt, der hun arbeidet med det NFR-finansierte prosjektet Inclusion and Exclusion in the Suburb. Grung tok doktorgrad i teologi i 2011 med avhandlingen Gender Justice in Muslim-Christian Readings og var postdoktor ved Universitetet i Oslo 2012–2014, der hun arbeidet med et prosjekt om hvordan kristne og muslimske miljøer i Norge og Libanon tematiserer og fortolker vold mot kvinner i nære relasjoner.[2] Hun ble i 2014 førsteamanuensis i praktisk teologi ved Det praktisk-teologiske seminar i Oslo med særskilt ansvar for undervisningen i sjelesorg; i 2020 ble hun utnevnt til professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet.[3]
Hennes primære forskningsfelt er religionsdialog og menneskerettsdialog, med særlig fokus på kvinners stilling, et tema hun også arbeidet med som Olavstipendiat i 2005. Hennes nåværende forskning omfatter blant annet prosjektet Women, Violence and Religious communities: A qualitative comparative study of the interpretation of Violence against Women (VAW) in Christian, Sunni and Shi'a communities in Norway and Lebanon.[4]
Grung har vært medlem av kontaktgruppa for Mellomkirkelig råd og Islamsk Råd siden 1995. Hun er medlem av teologisk nemnd i Den norske kirke fra 2016 og teologiska komiteen i Svenska kyrkan fra 2015. Sammen med Lena Larsen ga hun i 2000 ut en bok om muslimske og kristne kvinner i dialog, med tittelen Dialog med og uten slør.
I 2002 ble Grung utnevnt til «Årets kvinnelige teolog» av Norsk kvinnelig teologforening. Dialogsenteret Emmaus mottok i 2003, under Grungs ledelse, Norske Kirkeakademiers Brobyggerpris.
I 2020 ble hun valgt til leder i Norsk Kvinnesaksforening, som etterfølger etter høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius.[5][6]
Bøker:.
Artikler:.