I dag er Fredrikke Mørck et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kjønn og nasjonaliteter. Siden fremveksten har Fredrikke Mørck vakt stor interesse i samfunnet på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Over tid har Fredrikke Mørck blitt et diskusjonspunkt på ulike plattformer og har generert utallige meninger og synspunkter. Ettersom relevansen til Fredrikke Mørck fortsetter å vokse, er det viktig å fordype seg i de ulike aspektene og forstå dens innflytelse i samtidsverdenen. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Fredrikke Mørck og dens relevans i dagens samfunn.
Fredrikke Mørck | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 9. nov. 1861[1]![]() Trondheim[2] | ||
Død | 14. okt. 1934[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, stemmerettsforkjemper ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge[2] | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening |
Fredrikke Andrea Møllerup Mørck (født 9. november 1861 i Trondheim, død 14. oktober 1934 samme sted) var en norsk kvinnesaksforkjemper, redaktør og lærer. Hun var redaktør for Nylænde 1916–1927 og leder for Norsk Kvinnesaksforening 1926–1930.[3]
Hun var barnebarn av Georg Neumann Crøger, som var bror av Olea Crøger[4]. Mørck var lærer ved skoler i Kristiania i en årrekke. I 1900 stiftet hun Høiere Skolers Lærerindeforening.
Som sin meningsfelle Gina Krog, ønsket hun raske endringer og var derfor aktiv i Landskvindestemmeretsforeningen. I 1916 overtok Mørck redaktørstolen i kvinnesakstidsskriftet Nylænde etter Krog, og hun forble redaktør for tidsskriftet frem til 1927.[5] Mørck publiserte også i det danske kvinnebladet Kvindestemmeretsbladet, og utga sammen med Marie Høgh Norske kvinder, en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundreaaret 1814-1914 på Berg og Høghs forlag (1914).
Sofie Voss skrev Mørcks nekrolog i Urd nr. 43/1934. Der sto det bl.a. at Mørck satt inne med mange kunnskaper og erfaringer. Hun var en internasjonal personlighet som etter sine mange kongresser og foredragsreiser i Skandinavia hadde imponerende personalkjennskap og mange venner i andre lands kvinnekretser.[6]
Mørck deltok i 1915 som privat deltaker ved kongressen Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i Haag.[7]