Anastasios II
I dagens artikkel skal vi snakke om Anastasios II, et tema som har blitt stadig mer aktuelt de siste årene. Anastasios II har blitt et interessepunkt for mange mennesker, enten det er på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans eller dets innflytelse på populærkulturen. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter knyttet til Anastasios II, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens nåværende og fremtidige projeksjon. Vi vil oppdage dens betydning i folks liv og hvordan den har satt standarder på ulike områder. Uten tvil er Anastasios II et tema som skaper stor interesse og som vi kan lære mye av.
- Denne artikkelen er om den bysantinske keiseren (713-715), for paven (496-498), se Anastasius II
| Anastasios II Artemius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. århundre | ||
| Død | 1. juni 719 Konstantinopel henrettet | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Irene[1] | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Regjerte | 713 – 715 el. 716 | ||
| Dynasti | intet | ||
| Forgjenger | Filippikos | ||
| Etterfølger | Theodosius III | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Anastasios II eller Artemius Anastasius (gresk: Ἀρτέμιος Ἀναστάσιος Β), død 1. juni 719, var bysantinsk keiser fra 713 til 715. Han het opprinnelig Artemios og hadde vært sekretær for den tidligere keiseren Filippikos.
Biografi
Anastasios het opprinnelig Artemius og hadde vært sekretær for sin forgjenger Filippos. Etter at den opsikianske hæren i Trakia hadde styrtet Filippos i juni 713 valgte de Artemius til keiser. Han kalte seg da for Anastasios. Like etter tiltredelsen innskjerpet han disiplinen i hæren og henrettet de offiserene som hadde vært direkte involvert i konspirasjonen mot Filippikos.
Religionssplittelse
Det bysantinske samfunnet var splittet i sitt religiøse syn på monoteletismen. Keiser Filippikos hadde satt til side vedtakene fra det tredje konsil i Konstantinopel i 680-681 og utnevnt Johannes VI til patriark. Anastasios avsatte Johannes og utnevnte den ortodokse Germanos I til ny patriark i Konstantinopel. Dermed ble det også satt en stopper for splittelsen mellom Konstantinopel og pavekirken.
Kampen mot umajjad-kalifatet
Det arabiske umajjad-kalifatet hadde under kalifen al-Walid I trengt så langt fram som til Galatia i det sentrale høylandet i dagens Tyrkia og forberedte et felttog mot Konstantinopel. Anastasios forsøkte å gjenopprette fred med araberne, men mislyktes. Da al-Walid døde i 715 så han en mulighet til å slå tilbake. Han sendte en hær mot Syria under ledelse av Leo fra Isauria, den senere keiser Leo III. Imidlertid gjorde soldatene fra Opsician opprør, drepte sin admiral Johannes og erklærte Theodosius III som sin keiser. Theodosius inntok Konstantinopel etter seks måneders beleiring, og Anastasios ble tvunget til å underkaste seg den nye keiseren. Han trakk seg tilbake til et kloster i Thessaloniki.
Opprør mot Leo III
I 719 ledet Anastasios et opprør mot Leo III som da hadde etterfulgt Theodosius. Opprøret var støttet av khan Tervel av Bulgaria eller hans etterfølger, men felttoget mot Konstantinopel mislyktes. Anastasios ble tatt til fange og henrettet av Leo den 1. juni 719. Han ble begravet i Konstantinopel i Justinians mausoleum i Apostelkirken av sin hustru Irene. Hun ble senere begravet på samme sted.[2]
Referanser
- ^ Dictionary of Women Worldwide
- ^ Anastasius II, nettstedet De imperatoribus Romanis
 Østromersk keiser | ||
| intet dynasti | ||
| Forgjenger: Filippikos |
713–715 | Etterfølger: Theodosius III |
| Østromerriket | ||