Fokas

I denne artikkelen vil emnet Fokas bli utforsket fra ulike perspektiver, og analysere dets sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske implikasjoner. Påvirkningen som Fokas har hatt på dagens samfunn og hvordan det har formet måten vi tenker og handler på vil bli undersøkt. På samme måte vil historiske og samtidige aspekter knyttet til Fokas bli tatt opp, for bedre å forstå dens betydning og relevans i dagens verden. Gjennom denne uttømmende analysen tar vi sikte på å tilby en panoramautsikt over Fokas og dens mange fasetter, og invitere til refleksjon og debatt om dette temaet som er så relevant i dag.

Fokas
Flavius Fokas Augustus
FødtUkjent
Trakia
Død5. oktober 610
Konstantinopel
Henrettet
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk senator
  • bysantinsk keiser (602–610) Rediger på Wikidata
EktefelleLeontia
MorDomentzia
SøskenComentiolus
Domentziolus
BarnDomentzia
NasjonalitetØstromerriket
Regjerte602 – 610
DynastiTilhørte intet dynasti
ForgjengerMaurikios
EtterfølgerHerakleios
Fokas på Commons
Se også liste over østromerske keisere

Flavius Fokas{[a] (ca. 547-610) var bysantinsk keiser fra 602 til 610.[1] Han var opprinnelig en lavere offiser som ledet et opprør blant soldatene og overtok makten i Østromerriket som tronraner.

Liv og virke

Bakgrunn

Når Fokas ble født er ukjent,[2] og hans tidlige liv er stort sett ukjent, men det er kjent at han tjenestegjorde som en offiser av lav grad under keiser Maurikios. Han ble først kjent i 602 som leder av et opprør mot keiser Maurikios. Opprøret startet blant soldatene nord for Donau som hadde fått ordre om å bli værende gjennom vinteren under vanskelige forhold. De utropte centurionen Fokas til sin leder, men opprinnelig ikke som keiser.[3]

Fokassøylen i Roma på Forum Romanum. I bakgrunnen Tabularium og Septimius Severus-buen.

Keiser

Fokas og styrtet keiseren den 23. november 602 og erklærte seg selv som ny bysantinsk keiser den samme dagen. Fokas ble kronet til ny keiser av patriarken i kirken Sankt Johannes Døperen på Hebdomon. Noen dager etter rykket han inn i Konstantinopel uten å møte motstand. Maurikios og hans sønn ble henrettet.[4]

Fokas hadde dyp mistro til aristokratiet i Konstantinopel, og innsatte derfor sine egne slektninger i høye militære posisjoner, og utrensket brutalt sine motstandere. Han var selv lite kompetent, ble det hevdet både av den sivile administrasjonen og av militæret, og under ham ble Østromerriket truet av tallrike fiender med jevnlige angrep på Balkan av avarere og slavere, og en invasjon på de østlige provinsene fra Sasanideriket.

Fokassøylen på Forum Romanum i Roma ble oppført til hans ære i 608 e.Kr. og er det siste monument som ble oppført på stedet.

På grunn av Fokas’ inkompetanse og brutalitet, slik tolkes det i eldre kilder, gjorde eksarken av Kartago, Heraklios den eldre, opprør mot ham. Hans sønn Herakleios lyktes å erobre Konstantinopel den 5. oktober 610, og henrettet Fokas den samme dagen før han erklærte seg selv som ny keiser.

Det gjennomgående negative bilde av Fokas som tegnes i kildene (jamfør for eksempel Johannes av Antiochia, Theophylaktos Simokates eller Theophanes) og som til inn i den nyere tid stort sett har dominert forskningsbilde, burde møtes med en viss forsiktighet: Alle disse beretningene stammer fra tiden litt etter keiserens død, og oppstod tildels (som Theophylaktos) i Herakleios' regjeringstid. Som den som styrtet Fokas var det i hans interesse å gi et dårlig bilde av forgjengeren. En del av de eldre fortellinger om Fokas' udugelighet gjelder i dag som tilbakeviste; det gjelder for eksempel en antagelse om at det romerske herredømme på Balkan falt sammen allerede på Fokas' tid.

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ latin: Flavius Phocas Augustus; gresk: Φωκᾶς, Fokas

Referanser

  1. ^ Theophanes bekjenneren (1997): The Chronicle of Theophanes Confessor: Byzantine and Near Eastern History, AD 284-813, 1. utg., Clarendon Press, s. 1-9
  2. ^ Crawford, Peter (2013): The War of the Three Gods, s. 27
  3. ^ Norwich, John Julius (1997). Bysants' historie. Oslo: Pax. s. 121. ISBN 8253019122. 
  4. ^ Kleinhenz (2017): Routledge Revivals, s. 890

Litteratur

  • Carr, John (2015): Fighting Emperors of Byzantium. Pen and Sword. ISBN 9781473856400.
  • Crawford, Peter (2013): The War of the Three Gods: Romans, Persians and the Rise of Islam. Pen and Sword. ISBN 9781473829510.
  • Kleinhenz, Christopher (2017): Routledge Revivals: Medieval Italy (2004): An Encyclopedia. Taylor & Francis. ISBN 9781351664431.
  • Parnell, David Alan (2016): Justinian's Men: Careers and Relationships of Byzantine Army Officers, 518-610. Springer. ISBN 9781137562043.

Eksterne lenker



Østromersk keiser
]
Forgjenger:
Maurikios 		602–610 Etterfølger:
Herakleios
Østromerriket