Tredje konsil i Konstantinopel

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Tredje konsil i Konstantinopel, som har blitt svært aktuelt i dag. Fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens samfunn har Tredje konsil i Konstantinopel vært gjenstand for studier og debatt på ulike områder. Opp gjennom historien har Tredje konsil i Konstantinopel spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av menneskeheten, påvirket kultur, politikk, økonomi og folks daglige liv. Gjennom detaljert analyse vil de ulike fasettene til Tredje konsil i Konstantinopel, dens betydning i den nåværende konteksten og dens innvirkning i fremtiden bli utforsket.

Det sjette økumeniske konsil, illustrasjon (miniatyr 45) i Manasseskrøniken på 1300-tallet.

Det sjette økumeniske konsil: Konstantinopel III, 680–681 i Konstantinopel (nå Istanbul). Keiser Konstantin IV sammenkalte dette kirkemøtet i samråd med pave Agathos, som sendte sine representanter. Fremdeles var det Kristus]skikkelsen som stod i sentrum: Det var nødvendig å presisere sider ved avgjørelsene fra konsilet i Kalkedon, særlig at Kristus – ved å ha både en guddommelig og en menneskelig natur – har to viljer: en guddommelig og en menneskelig vilje.

Konsiliet åpnet sin første sesjon 7. november 680 i Konstantinopel, og den avsluttet, med sin sannsynigvis åttende, sesjon den 16. september 681. Møtet ble presedert av pave Agathos og av patriark Giorgios I av Konstantinopel. Omkring 300 personer kan ha vært nærværende; ved den første sesjon undertegnet 43 personer dokumentene og ved den siste 174 personer.

Ved koncilet ble pave Martin I og Maximos bekjenneren posthumt gjenopptatt i Kirken.

Litteratur