Denne artikkelen vil ta for seg temaet Alte Nationalgalerie, som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Alte Nationalgalerie er et relevant tema som har fanget oppmerksomheten til spesialister, akademikere, fagfolk og allmennheten, på grunn av dets betydning og relevans i dag. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter ved Alte Nationalgalerie bli analysert, slik som dens opprinnelse, innvirkning, implikasjoner og mulig fremtidig utvikling. Likeledes vil meninger fra eksperter på feltet bli diskutert, samt relevante erfaringer og saker knyttet til Alte Nationalgalerie. Til slutt vil det bli foreslått refleksjoner og konklusjoner som inviterer til refleksjon og debatt rundt dette viktige temaet.
Alte Nationalgalerie | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Plassering | Berlin | ||
Arkitekt | Friedrich August Stüler, Heinrich Strack | ||
Leder | Peter-Klaus Schuster (1994–1997) Peter-Klaus Schuster (1999–2008)[1] Ralph Gleis (2017–)[1] Philipp Demandt (2012–2016)[2] | ||
Etablert | 1861 | ||
Åpnet | 1861 | ||
Årlig besøkstall | 316 000 | ||
![]() Alte Nationalgalerie 52°31′15″N 13°23′54″Ø | |||
Nettsted | http://www.smb.museum/museen-und-einrichtungen/alte-nationalgalerie/home.html | ||
Museumsinsel | |||
---|---|---|---|
![]() ![]() | |||
Innskrevet | Ved UNESCOs 23. sesjon i 1999 som det 896. verdensarvsted | ||
Referanse | UNESCO nr. 896 |
Alte Nationalgalerie på Museumsinsel i Berlin er et kunstmuseum som viser de viktigste kunstverkene fra det nittende århundre fra samlingen til Stiftung Preussischer Kulturbesitz.
I museumssamlingen inngår verker fra klassisismen og romantikken (Caspar David Friedrich, Karl Friedrich Schinkel, Karl Blechen), biedermeier, fransk ekspresjonisme (Édouard Manet, Claude Monet) og tidlig tysk impresjonisme (Adolph von Menzel, Max Liebermann, Lovis Corinth). Til de viktigste verkene hører blant annet Friedrichs maleri «Mönch am Meer», Menzels «Eisenwalzwerk» og den såkalte «Prinzessinnengruppe», som er et dobbeltportrett av prinsessene Louise og Friederike av Preussen, utført av billedhuggeren Johann Gottfried Schadow.[3]
Bygningen ble planlagt av arkitekten Friedrich August Stüler etter en skisse tegnet av kong Friedrich Wilhelm IV i 1865, og realisert 1869–1876 av Strack. Bygningen har form som et romersk tempel med apsis. Den ble skadet under annen verdenskrig, men kunne gjenåpnes allerede i 1949. Museet var ferdig restaurert i 1969. Mellom 1998 og 2001 gjennomgikk det en ny restaurering fra grunnen av, og fikk samtidig to nye saler, hvor verker fra romantikken er utstilt.