Bodemuseum

I dagens verden har Bodemuseum blitt et tema med stor relevans og interesse. Siden fremveksten har Bodemuseum fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster, og skapt debatt og refleksjon på ulike områder. Dens innvirkning har ikke gått upåaktet hen, delvis på grunn av dens innflytelse på det moderne samfunnet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bodemuseum, utforske dens mange fasetter og fremheve dens betydning i forskjellige sammenhenger. Gjennom detaljert analyse vil vi oppdage implikasjonene og omfanget av Bodemuseum i dagens verden.

Bodemuseum
PlasseringMuseumsinsel
ArkitektErnst von Ihne
LederMax J. Friedländer (1924–1933)[1]
Etablert1904
Åpnet1904
Årlig besøkstall233 000
Kart
Bodemuseum
52°31′19″N 13°23′41″Ø
Nettstedhttps://www.smb.museum/museen-und-einrichtungen/bode-museum/home.html
Bodemuseum på Commons
Museumsinsel
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 23. sesjon i 1999 som det 896. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 896

Bodemuseum er et museum på Museumsinsel i Berlin, som eies av Den prøyssiske kulturstiftelsen. Det ble grunnlagt i 1904 av Wilhelm von Bode (adlet 1914) som Keiser Fredriks Museum (Kaiser-Friedrichs-Museum). Museet omfatter to selvstendige museer: Skulpturensammlung und Museum für Byzantinische Kunst (skulptursamlingen og museet for bysantinsk kunst) og Münzkabinett (myntkabinettet).

Museet omfatter 66 saler med 1 700 skulpturer, i tillegg til 150 malerier. Myntkabinettet omfatter en halv million mynter, hvorav 4 000 er utstilt.

Museumsbygningen

Idéen om å bygge et kunstmuseum oppstod omkring 1871 ved det keiserlige hoff, i omgangskretsen til den daværende kronprinsen, den senere keiser Fredrik III.[trenger referanse]

Konkrete forslag ble utarbeidet av Wilhelm von Bode og hoffarkitekten, Ernst von Ihne, oppførte museumsbygningen mellom 1897 og 1904, for å huse skulptur- og malerisamlingen Bode hadde bygget opp.

Bygningen er i nybarokk stil, og står på den nordvestlige delen av Museumsinsel, på en uregelmessig trekantet tomt på 6 dekar. Arkitekten har likevel klart å skape et inntrykk av en fullt symmetrisk bygning, som retter seg mot det halvrunde inngangspartiet, til broene over Spree.[trenger referanse]

Bygningen ble oppkalt etter Fredrik III, som døde i 1888. I 1956 ble museet oppkalt etter grunnleggeren og første direktør, von Bode.

Museet ble gjenåpnet sommeren 2006 etter seks år med restaureringsarbeider.

Bildegalleri

Litteratur

  • Elke Bannike (Red.): 100 Jahre Bodemuseum Berlin. 100 Jahre Münzkabinett im Bodemuseum. Staatliche Museen zu Berlin, Berlin 2004 (=Beiträge zur brandenburgisch-preußischen Numismatik. Nr. 12).
  • Janet Kempf u. a. (Red.): Skulpturensammlung im Bode-Museum. Prestel, München u. a. 2006, ISBN 3-7913-3744-0 (=Prestel-Museumführer).
  • Bernd Kluge (Red.): Münzen und Medaillen. 100 Themen. Die Ausstellung des Münz-Kabinetts im Bode-Museum. Prestel, München u. a. 2006 (=Prestel-Museumsführer), ISBN 3-7913-3746-7.
  • Antje-Fee Köllermann, Iris Wenderholm (Hrsg.): Das Bode-Museum. 100 Meisterwerke. Museum für Byzantinische Kunst, Skulpturensammlung, Münzkabinett. 2. verb. Aufl. Staatliche Museen zu Berlin, Berlin 2006, ISBN 3-88609-546-0.
  • Gabriele Mietke (Red.): Das Museum für Byzantinische Kunst im Bode-Museum. Prestel, München u. a. 2006, ISBN 3-7913-3745-9 (=Prestel-Museumsführer).
  • Renate Petras: Die Bauten der Berliner Museumsinsel. Verlag für Bauwesen, Berlin 1987, ISBN 3-345-00052-0.
  • Carola Wedel (Hrsg.): Das Bode-Museum. Schatzkammer der Könige. Jaron, Berlin 2006, ISBN 3-89773-549-0.
  • Alexander Markschies: Gut geklaut ist halb gebaut – Die Vorgeschichte des Bode-Museums. In: INSITU – Zeitschrift für Architekturgeschichte, 2 (1/2010), S. 45–64.
  • Bénédicte Savoy, Philippa Sissis (Hrsg.): Die Berliner Museumsinsel: Impressionen internationaler Besucher (1830–1990). Eine Anthologie. Böhlau, Wien/Köln/Weimar 2012, ISBN 978-3-412-20991-9.

Referanser

  1. ^ Dictionary of Art Historians, arthistorians.info, «Netherlandish art scholar and director Kaiser Friedrich Museum. Friedländer was the son of Leopold Friedländer (1832-ca.1880), a Berlin banker, and Helene Noether (Friedländer) (1843-after 1901). He began studying art history in 1891 in Munich, continuing in Florence (under August Schmarsow, and ultimately Leipzig, writing a dissertation on Albrecht Altdorfer under Anton Springer. Friedländer volunteered at the graphics collection (Kupferstichkabinett) of the Berlin State Museums under Friedrich Lippmann in 1891 and the Wallraf-Richartz-Museum in Cologne between 1895-96 under Ludwig Scheibler. Through Lippmann's recommendation, he joined the Gemäldegalerie (Paintings Department) of the Berlin State Museums in 1896 under Wilhelm Bode. He was appointed Deputy Director (immediately under Bode) in 1904, adding the Kupferstichkabinett responsibilities of the Museum in 1908. He and Bode were responsible for the great acquisitions years of the Berlin museums, with Friedländer personally donating a number of works to the Gemäldegalerie and Kupferstichkabinett. In 1924, Friedländer began publishing his magnum opus, a history of early Netherlandish painting artist by artist, which, for its detail and documentation, has never been surpassed. He succeeded Bode as Director in 1924. He and Jakob Rosenberg wrote a monograph on Lucas Cranach in 1932.»

Eksterne lenker