Aino (språk)

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Aino (språk). Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle relevante aspekter av Aino (språk) i detalj for å gi deg en fullstendig oversikt over dette emnet. Gjennom de neste linjene vil vi oppdage de viktigste hovedpunktene, de siste trendene og ekspertuttalelser om Aino (språk). Med dette innholdet håper vi å gi deg en dyp og oppdatert forståelse av Aino (språk), slik at du kan berike kunnskapen din og ta mer informerte beslutninger om dette emnet. Gjør deg klar til å fordype deg i et fascinerende univers fullt av nyanser!

Aino
Aynu itak
Brukt iJapan,[1] Russland
Antall brukere10 (2007)[2]
Lingvistisk
klassifikasjon		Isolert språk
Skriftsystemainu-ortografi, det latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2ain
ISO 639-3ain
Glottologainu1252
lenke=:: Wikipedia på aino (språk)
Aino (språk) på Wiktionary

Aino[3] er et isolert språk som tales av ainoene i Japan, før også på Sakhalin i Russland. I 1996 var det var kun 15 gjenlevende morsmålsbrukere av språket, alle i Japan. Den siste morsmålsbrukeren i Russland døde i 1994.[4] Det fantes minst 19 dialekter av språket. Aino er et begrenset tonespråk.

Fonologi

Aino har fem vokaler: a, i, u, e og o.[5] På sakhalindialekten skilles det mellom korte og lange vokaler, mens på Hokkaido (Japan) finnes bare korte[6] (eller ifølge andre kilder skilles det ikke mellom korte og lange vokaler[5]). Moderne aino skiller ikke mellom stemte og ustemte konsonanter, men det ser ut som om dette skillet fantes i uraino.[7]

Morfologi

Substantiv

I likhet med, for eksempel, japansk, har substantivene hverken skilnad mellom entall og flertall eller mellom bestemt og ubestemt. Det vil si at et ord som «cise» betyr «(et) hus», «huset», «(flere) hus» eller «husene».
Tilhørighet angis med ett av suffiksene «-V», «-hV», «VhV» (hvor V er en vokal). «Hans hus» eller «hennes hus» blir dermed «cisehe».

Referanser

  1. ^ «ScriptSource - Japan». Besøkt 19. august 2023. 
  2. ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, , , Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/ 
  3. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 4. august 2020. 
  4. ^ Heinrich, Patrick (2012). The Making of Monolingual Japan: Language Ideology and Japanese Modernity (på engelsk). Multilingual Matters. ISBN 9781847696564. 
  5. ^ a b Shibatani, Masayoshi (3. mai 1990). The Languages of Japan (på engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521369183. 
  6. ^ Gordon, Matthew (7. mai 2007). Syllable Weight: Phonetics, Phonology, Typology (på engelsk). Routledge. ISBN 1135922276. 
  7. ^ Tranter, Nicolas (2012). The Languages of Japan and Korea (på engelsk). Routledge. ISBN 9780415462877.