Ainoer

I denne artikkelen skal vi utforske Ainoer og dens relevans i den nåværende konteksten. Ainoer har vært gjenstand for diskusjon og studier på ulike områder, og er et tema av interesse for akademikere, fagfolk og eksperter på området. Gjennom årene har Ainoer vist seg å ha en betydelig innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, fra dens innvirkning på samfunnet til dens rolle i utviklingen av nye teknologier. Gjennom denne artikkelen søker vi å analysere og forstå betydningen av Ainoer, samt implikasjonene det kan ha i ulike kunnskapsområder.

Ainofolket er et jeger-, sanker- og fiskerfolk som tidligere bodde i store deler av det nordlige Japan og områdene i nærheten. I dag lever de som en minoritet på Hokkaido. De fleste betrakter dem som urbefolkninga i området, selv om myndighetene i Japan ikke anerkjenner det.
Ainoer ca. 1904.
Foto: Ainu: Spirit of a Northern People

Ainoer[1] er et urfolk på øya Hokkaido i Japan og omegn, og i de russiske områdene Kurilene og Sakhalin.[2] Ingen vet helt sikkert hvor mange ainoer det er som lever i Japan i dag. Mange skjuler at de er aino for å unngå diskriminering. Tall som blir nevnt, varierer fra 15 000 til 150 000. Aino er også betegnelsen på deres språk, som kun hadde 15 talere igjen i 1994[3], alle eldre mennesker. Det anses for å være et isolert språk, uten kjente slektninger. Ainoene var opprinnelig jegere og fiskere, og tilbad naturguder.[2]

6. juni 2008 ble ainoene, etter flere hundre år med diskriminering, anerkjent av det japanske parlamentet som en egen etnisk minoritet i Japan med eget språk, religion og kultur.[2]

Referanser

  1. ^ Søk etter Aino i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ a b c BBC News: Recognition at last for Japan's Ainu, 6. juni 2008
  3. ^ Ethnologues tall fra 1994

Eksterne lenker