Adam Smith

Adam Smith
Født		juni 1723 Kirkcaldy utenfor Edinburgh
Død		17. juli 1790[1][2][3][4] Edinburgh
Beskjeftigelse		Moralfilosof; økonom
Akademisk grad		Legum Doctor (1762)
Utdannet ved		University of Glasgow Balliol College
Doktorgrads- veileder		Francis Hutcheson
Far		Adam Smith[5][6]
Mor		Margaret Douglas[7]
Nasjonalitet		Kongeriket Storbritannia
Gravlagt		Canongate Kirkyard
Medlem av		Royal Society (1767–) Royal Society of Edinburgh The Select Society The Poker Club
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society (1767)[8] Fellow of the Royal Society of Arts Fellow of the Royal Society of Edinburgh (1783)[9]
Æra		Klassisk/moderne økonomi
Region		Vestlig filosofi
Tradisjon		Klassisk økonomi
Hovedinteresser		Politisk filosofi
Ideer		Frimarkedsfilosofi, arbeidsdeling, «den usynlige hånd»
Påvirket av		Aristoteles · Hobbes · Hume · Locke · Petty · Quesnay
Påvirket hvem		Belgrano · Chomsky · Comte · Darwin · Engels · Friedman · Hayek · Keynes · Marx · Malthus · Mill · Montesquieu · Rand · Ricardo · US Founding Fathers
Signatur
Adam Smith på Commons

Adam Smith (ukjent fødselsdato, døpt 5. juni^jul./ 16. juni 1723^greg. i Kirkcaldy utenfor Edinburgh, død 17. juli 1790) var en skotsk filosof som levde på 1700-tallet. Han ble allerede i løpet av sin levetid berømt som filosof, men er i dag mest kjent som det klassiske økonomifagets grunnlegger, og dermed en av grunnleggerne av moderne samfunnsøkonomi.^[10]

Smith var sønn av en tollfunksjonær. Faren døde mens han var spedbarn, 6 måneder før han ble døpt. Da han var rundt 4 år gammel, ble han kidnappet av sigøynere, men ble raskt reddet av onkelen, som bragte Smith tilbake til moren.

Som 14-åring begynte Smith å studere ved universitetet i Glasgow,^[11] med Francis Hutcheson som lærer i moralfilosofi. Her utviklet Smith sitt engasjement for frihet, rasjonalitet og ytringsfrihet.

I 1740 begynte han ved universitetet i Oxford, hvor han ble fram til 1746. Etter et opphold som foreleser i Edinburgh, ble han i 1751 professor i logikk ved Glasgow University, og fikk året etter et professorat i moralfilosofi på samme sted.

Smith var sterkt inspirert av moralfilosofien til Hutcheson og David Hume, som han traff i 1750.^[12] Hume ble etter hvert en personlig venn.^[12]

Smith publiserte i 1759 sitt filosofiske hovedverk; Moralske følelser (The Theory of the Moral Sentiments). Dette verket ble raskt oversatt til flere språk, og gjorde at Smith etablerte seg internasjonalt som en av tidens mest kjente filosofer.

I perioden 1764-1766 var Smith privatlærer og reisefølge for stesønnen til Charles Townsend, som sammen med Smith foretok en såkalt dannelsesreise til Frankrike.^[11] Etter at han kom tilbake, fikk han en årlig pensjon på 300 pund fra Townsend.^[11] Det gjorde det mulig for Smith å konsentrere seg fullt og helt om skrivegjerningen de påfølgende årene.^[11]

I 1776 publiserte Smith An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (vanligvis bare kalt The Wealth of Nations, undertiden Nasjonenes velstand på norsk), som ble hans andre hovedverk. Det har gjort ham berømt for ettertiden som grunnlegger av sosialøkonomien.^[11]

Adam Smith døde i 1790. Før sin død ba han en venn om å brenne hans upubliserte manuskripter^[10], som trolig omfattet rammen for et større verk om rettslære og politisk økonomi, som Smith hadde annonsert allerede ved utgivelsen av Moralske følelser.

I Moralske følelser presenterer Smith sin teori om hva som ligger til grunn for menneskers opptreden mot hverandre, og hvordan dette innvirker på menneskelige samfunn. Boken er en moralpsykologisk redegjørelse for årsaken til at vi i det store og hele handler etisk riktig. Ifølge Smith skyldes det at mennesket har en medfødt evne til å føle sympati.

For Smith henger begrepet sympati nøye sammen med begrepet upartisk tilskuer.^[13] Det er tilskueren som sympatiserer og sympatien kommer som en følge av tilskuerens erkjennelse av andres følelser eller sinnstilstand.^[14] Smith hevder at som medlem av et samfunn vil vi mennesker kontinuerlig vurdere og bedømme våre medmenneskers handlinger og sinnsbevegelser, og enten akseptere dem eller ta avstand fra dem.

Adam Smiths etikk representerer på mange måter et brudd med samtidens moralfilosofiske grunnlag når han foregriper Freuds påstand om menneskets skjulte bevissthet eller underbevissthet – i Smiths terminologi definert i begrepsparet vårt indre menneske og vårt ytre menneske.^[13][14]

I Nasjonenes velstand analyserer Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer. En sentral problemstilling er hvordan et land kan øke sin velstand. Ved siden av en fri markedsøkonomi legger han vekt på betydningen av spesialisering, arbeidsdeling og kapitaloppbygging i industrivirksomhet. Berømt er hans eksempel fra «a pin factory», der produktiviteten (produksjonen pr. ansatt) mangedobles når produksjonen inndeles i 18 ulike arbeidsoperasjoner, og hver arbeider får en av disse operasjonene til å spesialisere seg i. Det skal imidlertid føyes til at Smith heller ikke var blind for at en slik arbeidsdeling også hadde negative virkninger for arbeiderne.

I siste del av verket polemiserer Smith sterkt mot merkantilismen,^[15] den dominerende økonomiske tankeretning på 1600- og 1700-tallet, med dens vekt på statlige reguleringer av handel og oppsamling av gull.

Han gikk inn for å la markedskreftene fungere med minst mulig statlig inngripen i det økonomiske liv.^[14] Dette kalles ofte økonomisk- eller markedsliberalisme. Andre begreper som brukes om en stat som griper minimalt inn i det økonomiske liv er laissez-faire-politikk eller nattvekterstat.

Adam Smiths problem eller Adam Smiths dilemma er spørsmålet om Smiths to verker, Moralske følelser (originaltittel: The Theory of the Moral Sentiments) og Nasjonenes velstand (originaltittel: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations), danner én enkelt enhet, eller må sees separat. Spørsmålet omhandler det ansette problemet med å forsone Smiths fokus på velvilje i hans verk Moralske følelser, med hans fokus på egeninteresse i Nasjonenes velstand.^[16][17]

Til tross for at Adam Smith ofte har blitt sett på som økonomifagets grunnlegger, har det gjennom historien reist seg noen kritiske stemmer. Den første kritikeren av Smith og hans antatte originale idéer var den østerrikske økonomen Joseph A. Schumpeter, som mente at han hadde plagiert fra andre økonomer, og at hans bidrag til økonomifaget var oppskrytte og høyst neglisjerbare.^[18] Den amerikanske økonomen og anarkokapitalisten Murray N. Rothbard gikk dog enda lengre, som mente at Smith ikke bare stjal andres idéer, men også bidro sterkt til marxismens fremmarsj, ved å gi dem gode argumenter for å organisere seg i fagforeninger.^[19] Rothbard mente også at Smith ikke var så vennlig innstilt til laissez-faire og frimarkedskapitalisme som mange hadde antatt.^[20]

Adam Smiths tanker fikk særlig stor betydning på 1800-tallet i Storbritannia.^[21] Smiths ideer har også svært stor innflytelse i våre dager. Det var særlig under Margaret Thatcher i England fra slutten av 1970-årene og Ronald Reagan i USA i 1980-årene at den økonomiske politikken igjen ble vridd over i mer markedsliberalistisk retning.^[22]

• Schumpeter, Joseph A. (1954). History of Economic Analysis (på engelsk). Harvard: Oxford University Press. ISBN 978-0195105599. 

• Eriksen, Jon Øyvind (2007). «Adam Smith og Nasjonenes velstand - Innledende essay til den norske oversettelsen (2007) av Nasjonenes velstand». Sonstad: 7-26. 

• (no) Publikasjoner av Adam Smith i BIBSYS

Adam Smith i norsk oversettelse

• Smith, Adam: Verker i fire bind. Oversatt av Åshild Sonstad. Sonstad Forlag. Trondheim, 2007-11.
• Smith, Adam (2007). Åshild Sonstad, Jon Øyvind Eriksen, red. Nasjonenes velstand Bok I-II. Trondheim: Sonstad Forlag. ISBN 978-82-92813-04-1. 
• Smith, Adam (2011). Åshild Sonstad, Jon Øyvind Eriksen, red. Nasjonenes velstand Bok III-V. Trondheim: Sonstad Forlag. ISBN 978-82-92813-05-8. 
• Smith, Adam: Undersøgelse on National-Velstands Natur og Aarsag (første del av An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations). Oversatt av Frants Dræby (leder for Kommersekollegiets norske sekretariat i København). København, 1779

Adam Smith i engelsk originalutgave

• The Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith in 7 volumes. Oxford University Press. Oxford, 1976.
• The Theory of the Moral Sentiments (1759).
• An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776)
• Essays on Philosophical Subjects (publisert posthumt 1795)
• Lectures on Jurisprudence (publisert posthumt 1904 / 1976)

Sekundærlitteratur om Adam Smith

• Peter Kurrild-Klitgaard Adam Smith økonom, filosof, samfunnstenker 2013 ISBN 978-82-321-0170-2
• Buchan, James: The Authentic Adam Smith: His Life and Ideas Norton, 2006
• Haakonssen, Knud: Adam Smith. Ashgate Publishing, 1998.
• The Cambridge Companion to Adam Smith. Cambridge University Press. Cambridge, 2006

Debattartikler om Smith i norske fagtidsskrift og riksaviser

• Kalle Moene «Brødre i ånden» Morgenbladet 14. desember 2007.
• Kalle Moene «De fattiges forkjemper» Dagens Næringsliv 27. mars 2002.
• Bente Aasjord «Den nødvendige armoden» Dagens Næringsliv 10. april 2002.
• Tore Jørgen Hanisch «Kjøpmannen er helten» Dagens Næringsliv 16. april 2002.
• Kalle Moene «Adam Smith – en venn av revolusjonen» Dagens Næringsliv 29. april 2002.
• Stein Østre «Adam Smith som sosialdemokrat» Dagens Næringsliv 8. mai 2002.
• Tore Jørgen Hanisch «Ingen venn av revolusjonen» Dagens Næringsliv 22. mai 2002.
• Agnar Sandmo «Adam Smith og konkurransen: Et kritisk blikk på den usynlige hånd», Kåre P. Hagen, Agnar Sandmo og Lars Sørgard (red.) Konkurranse i samfunnets interesse. Festskrift til Einar Hope, Fagbokforlaget, Bergen, 2004, 140-156.
• Preben Munthe «Adam Smiths vekstteori», Norsk Økonomisk Tidsskrift, 103 (1989), 17–36.
• Sverre August Christensen – Egeninteressens problem (2013)

• The Wealth of Nations at MetaLibri Digital Library
• The Theory of Moral Sentiments at MetaLibri Digital Library
• Adam Smith på norsk – www.adamsmith.no
• The Wealth of Nations - artikkel fra forskning.no 12.5.04
• Smith og smuler fra økonomiens historie - artikkel fra forskning.no 12.5.04