I dagens verden er Åsta stasjon et aktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt. Dens innvirkning har blitt følt i ulike aspekter av dagliglivet, og har skapt debatter, refleksjoner og betydelige endringer på ulike områder. Siden Åsta stasjon fortsetter å være et fokus for interesse og kontrovers, er det viktig å analysere implikasjonene og konsekvensene fullt ut, samt utforske mulige løsninger og veier fremover. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Åsta stasjon, utforske dens røtter, dens nåværende dimensjoner og dens mulige utvikling i fremtiden.
Åsta stasjon | |||
---|---|---|---|
![]() Stasjonsområdet i 2010 | |||
Land | ![]() | ||
Sted | Åsta | ||
Kommune / by | Åmot | ||
Opprettet | 23. oktober 1871 | ||
Distanse | 183,78 km | ||
Høyde | 225,7 moh. | ||
Arkitekt | Georg Andreas Bull (bygning revet) | ||
Operatør(er) | Jernbaneverket | ||
Åpnet | 23. oktober 1871 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Rørosbanen | ||
![]() Åsta stasjon 61°04′42″N 11°21′06″Ø | |||
Åsta stasjon ligger langs Rørosbanen sør for Rena i Åmot kommune i Innlandet. Den ble åpnet 1871 og var betjent til 1966. 1970 ble den nedgradert til holdeplass. Regulær persontrafikk ble nedlagt 1985, stasjonen ble imidlertid betjent i skoletiden frem til 1997.
Åsta hadde en stasjonsbygning som ble tegnet av Georg Andreas Bull og oppført til åpningen. Den ble revet i 1966.[1] Siden stod det i en årrekke et leskur, men også det er borte nå.
I Åsta-ulykken den 4. januar 2000 kolliderte to tog nær Åsta. 19 menneskeliv gikk tapt, et minnesmerke står ved .
Forrige stasjon | ![]() |
Neste stasjon | ||
---|---|---|---|---|
Rørosbanen |