I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Zayandeh Rud, som har skapt stor interesse i dagens samfunn. For å gi et bredt og detaljert syn på dette emnet, vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Zayandeh Rud, fra dens opprinnelse eller utvikling til dens innvirkning i ulike sammenhenger. Gjennom artikkelen vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene rundt Zayandeh Rud, samt utfordringene og mulighetene det gir. På samme måte vil vi fordype oss i mulige løsninger eller strategier for å møte vanskelighetene knyttet til Zayandeh Rud. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å gi leserne en dypere og mer fullstendig forståelse av Zayandeh Rud, med sikte på å oppmuntre til dialog og refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dag.
Zayandeh eller Zayandeh Rud (farsi: زایندهرود; Zayandeh «livgivende» + Rud «elv») er en endorheisk elv som renner gjennom Isfahan i Iran.
Elven springer ut i Zagrosfjellene i provinsen Chahar Mahaal og Bakhtiari og renner inn i provinsen Isfahan, der den etter rundt 400 kilometer munner ut i Gavkhouni, en årstidsstyrt saltsjø og et sumpområde sørøst av Isfahan. Elven var den mest vannrike i det sentrale Iran, og en av de få med vannføring året rundt. Vannføringen om våren er minst 1700 m³/s, men om høsten er den redusert til 28 m³/s. I Isfahans byområde, der det ligger parker langs begge bredder, ble elven oppdemmet slik at den bredte seg mange ganger sin naturlige bredde.
Henimot 2010 tørket den ut slik at den størstedelen av året ligger uttørket. Dette skyldes overutnyttelse av grunn- og overflatevannet i området, og mindre regn.
En rekke gamle og nye broer fører over elven. Den eldste av dem er Pol-e Shahrestan, bygd på 400-tallet e. Kr.