I den følgende artikkelen vil vi utforske You Never Can Tell fra et dypt og detaljert perspektiv, og dekker alle relevante aspekter knyttet til dette emnet. Fra historien og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi analysere de forskjellige synspunktene og meningene til eksperter om emnet. I tillegg vil vi undersøke casestudier og konkrete eksempler for å illustrere deres betydning og relevans i dag. Med oppdatert informasjon og relevante data søker denne artikkelen å gi en komplett og berikende visjon om You Never Can Tell, med det formål å informere og utdanne våre lesere om dette emnet som er så relevant i dag.
«You Never Can Tell» er en amerikansk sang, skrevet av Chuck Berry. Den ble komponert da han satt i fengsel for den hensikt å begå en sedelighetsforbrytelse.[1]
Berry utgav sangen i 1964 på albumet St. Louis to Liverpool. Coverversjoner har også blitt gjort av Emmylou Harris, New Riders of the Purple Sage,John Prine, Bob Seger, Bruce Springsteen, Status Quo, Roch Voisine og Chely Wright.
Sangen beskriver et fiktivt bryllup mellom et ungt par og hendelsene etterpå. Den arbeidslløse mannen bor i en beskjeden leilighet, finner arbeid og sammen med ektefellen oppnår han velstand. De anvender pengene til å utvide musikksamlingen, erverver seg til slutt en familiebil og kjører til New Orleans for å feire sitt jubileum, hvor de opprinnelig hadde møtt hverandre. Sangens refreng er: «C'est la vie, said the old folks, 'it goes to show you never can tell».[1]
Sangen ble populær i en kort tid i 1994 etter utgivelsen av Quentin Tarantinos film Pulp Fiction. Melodien ble spilt under en konkurranse på den fiktive restauranten Jack Rabbit Slim's, hvor John Travolta (som Vincent Vega) og Uma Thurman (som Mia Wallace) danset for å vinne hovedprisen.[1]
Nick Lowe har antydet at denne sangen var en inspirasjonskilde for hans sang «I Knew the Bride (When She Used to Rock'n'Roll)», som har blitt spilt inn på plate av Dave Edmunds, Status Quo og Lowe selv.
Thor Greni har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Alt blir hva du gjør det til».