I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Yamatsuka Eye, en sak som har skapt debatt og kontrovers i nyere tid. Fra sin opprinnelse til i dag har Yamatsuka Eye vært gjenstand for studier av eksperter på området, som har viet utallige timer med forskning til forståelsen av den. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike aspekter knyttet til Yamatsuka Eye, fra dens innvirkning på samfunnet til mulige løsninger og alternativer som er foreslått. Det er vårt mål å gi en helhetlig og fullstendig visjon av Yamatsuka Eye, og tilby leseren en detaljert og streng analyse som gir en dyp forståelse av dette emnet som er så relevant i dag.
Yamatsuka Eye | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 山塚徹郎 13. feb. 1964 ![]() Kobe | ||
Beskjeftigelse | Sanger, billedkunstner, DJ ![]() | ||
Nasjonalitet | Japan | ||
Medlem av | 6 oppføringer
| ||
Musikalsk karriere | |||
Pseudonym | Yamantaka Eye, Yamatsuka Eye, Yamataka Eye, EYE, EYƎ | ||
Sjanger | Støymusikk | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1982– | ||
Plateselskap | Tzadik Records |
Yamatsuka Eye (født i 1964 i Kobe, Japan)[1] er en japansk vokalist og kunstner, mest kjent fra punk-bandet Boredoms og John Zorns prosjekter Naked City, Painkiller og Torture Garden.[2]
Yamatsuka Eye endret navn til Yamataka Eye i 1996, og har også opptrådt med andre kunstnernavn. Han har vært med i bandene Hanatarash, UFO or Die, Puzzle Punks og Destroy 2. Han samarbeidet med Sonic Youth på EP-en TV Shit (1994) og på albumet Sacrifist (1993) med Praxis ledet av Bill Laswell.
Han har også gitt ut tegneserier og en kunstbok,[2] samt omslagskunst for egne utgivelser og blant annet Midnight Vultures (1999) av Beck.[1]
Eye innledet i 1995 et samarbeid med Shinro Ohtake hvor de kalte seg Puzzle Punks. De lagde et album og en serie fremføringer i et diorama skapt av Ohtake i 1999, kalt Dub-hei & New Chanel. Eye opptrådte som vokalist, mens Ohtake fjernstyrte instrumentene fra en stasjon som var utenfor scenen, men del av det helhetlige kunstverket.[3]
Som visuell kunstner har Eye hatt to utstillinger på Museum of Modern Art i New York, Volume: Bed of Sound (2. juli – 30. september 2000) og Music is a Better Noise (29. oktober 2006 – 29. januar 2007).[4]