Diorama

I dagens verden har Diorama blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og samfunnslag. Enten det er et kulturelt fenomen, en viktig begivenhet, en innflytelsesrik personlighet eller et aktuelt tema, har Diorama fanget storsamfunnets oppmerksomhet. Når vi fortsetter å utforske og diskutere Diorama, er det avgjørende å forstå dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss. I denne artikkelen skal vi analysere ulike relevante aspekter om Diorama og dens innflytelse på dagens samfunn.

«Diorama» har flere betydninger.
Dioramaer eller titteskap for salg i Tel Aviv i Israel.
Diorama fra Museo di storia naturale, naturhistorisk museum, i Milano som framstiller et fuglefjell i Lofoten.

Et diorama er en detaljert og tredimensjonal fremstilling av en scene. Ordet kommer av gresk dia, som betyr «gjennom», og horama, som betyr «syn».

Et diorama gir tilskueren inntrykk av å være en del av motivet eller tablået. Det er svært detaljert, med tredimensjonale, gjennomsiktige eller lysende elementer og andre virkelighetstro, visuelle effekter. Ofte kan motivet betraktes gjennom glass i en monter. I Bishopsgate-instituttet i London er det utstilt en detaljert diorama av Petticoat Lane, slik gaten fremstod på 1800-tallet.[1] Slagmarker har også vært motiv, slik som slaget ved Agincourt.[2]

Louis Daguerre (1759-1851) som ellers er kjent for daguerrotypiet, hadde tidligere skapt dioramaet med hjelp fra Charles Marie Bouton (1781-1853). Sommeren 1822 åpnet det i Paris og ble så populært at et tilsvarende åpnet i London før det var gått ett år. Hver forestilling varte i en halvtime, der to malerier - ett landskap og ett interiør - ble fremvist med skiftende belysninger.[3] En variant var polyorama, «det endeløst skiftende landskapet»,[4] og myriorama, «det endeløse landskapet».[5]

Japanske dioramaer, tatebanko, er av papir eller papp, og satt inn i små esker.[6]

Det finnes en rekke scenografiske tablåer bygd opp av lagdelte elementer, for eksempel utstillingspresentasjoner og modelloppstillinger, figurteaterkasser og titteskap.

Det er flere kunstnere og modellmakere som har arbeidet med dioramaer, deriblant de norske illustratørene Øyvind Torseter og Lars M. Aurtande.

Referanser

  1. ^ «Diorama av Petticoat Lane», spitalfieldslife.com
  2. ^ «Slaget om Agincourt»
  3. ^ «Daguerres diorama», graphicarts
  4. ^ «Polyorama»
  5. ^ «Myriorama»
  6. ^ Tatebanko med samuraier

Kilder

Edward Lucie-Smith: Illustrert kunstordbok, NKS-Forlagets oppslagsbøker 1996

Se også

Eksterne lenker