De siste tiårene har William Adams Richardson vært gjenstand for økende interesse blant forskere, akademikere og fagfolk fra ulike felt. Virkningen av William Adams Richardson på det moderne samfunnet er ubestridelig, implikasjonene varierer fra den økonomiske til den kulturelle sfæren, inkludert helse- og teknologifeltet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til William Adams Richardson og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen vår. Fra sin rolle i dannelsen av identiteter til sin deltakelse i utviklingen av forretningsstrategier, har William Adams Richardson blitt et relevant tema som fortjener å bli undersøkt fra flere perspektiver. Gjennom analysen av William Adams Richardson søker vi å kaste lys over dens implikasjoner og avdekke dens kompleksitet, for bedre å forstå dens rolle i samtiden.
William Adams Richardson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 2. nov. 1821[1]![]() Tyngsborough | ||
Død | 19. okt. 1896[1]![]() Washington D.C. | ||
Beskjeftigelse | Advokat, dommer, offiser ![]() | ||
Utdannet ved | Harvard Law School Harvard University Pinkerton Academy Lawrence Academy at Groton | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Oak Hill Cemetery | ||
29. finansminister i USA | |||
1873–1874 | |||
President | Ulysses S. Grant | ||
Forgjenger | George S. Boutwell | ||
Etterfølger | Benjamin Bristow | ||
William Adams Richardson (født 2. november 1821 i Tyngsborough i Massachusetts, død 19. oktober 1896 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og republikansk politiker, kjent som USAs 29. finansminister under president Ulysses S. Grant i perioden mellom 17. mars 1873 og 3. juni 1874.
William Adams Richardsons far var Daniel Richardson som virket som advokat og bestyrte hjemstedets postkontor. Moren var Mary Adams fra Chelmsford. Richardson-linjen nedstammet fra Ezekiel Richardson som var en av innvandrerne som slo seg ned i Massachusetts Bay i 1630.
Han studerte ved Pinkerton Academy og Harvard University hvor han ble uteksaminert i 1843.[2] I 1846 fikk han graden bachelor of laws fra Harvard, og i perioden 1879 til 1894 arbeidet han som professor ved Georgetown Law School.
I mars 1873 ble Richardson utnevnt til finansminister av president Ulysses S. Grant etter å ha arbeidet som assisterende finansminister under forgjengeren George S. Boutwell ved Department of the Treasury. I hans tid som finansminister i 1873 ble USA rammet av en depressjon på grunn av den hurtige økonomiske ekspanderingen etter den amerikanske borgerkrigen, kalt panikken i 1873. Handelsbankene var som følge av dette motvillige og begynte å dra inn sine lån. Richardson svarte på krisen med å trykke 26 millioner dollar i nye sedler. Lovligheten av dette trekket var uklart, men kongressen brøt ikke inn, slik at krisen ble løst.
På slutten av sin periode som minister ble Richardson involvert i en politisk skandale som gikk på at han hadde leid inn en privat borger til å samle inn diverse skatteunnlatelse på totalt $427 000. Richardson hadde avtalt at innkreveren kunne beholde halvparten av den innsamlede summen, hvorav $156 000 gikk til ham selv og til det republikanske partiet.
Etter at han forlot embetet ble Richardson utnevnt av Ulysses S. Grant til tjenestegjøre som dommer i United States Court of Claims, i en periode som varte fra 1874 til hans død den 19. oktober 1896 i Washington, D.C..