I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til George S. Boutwell, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike områder. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har George S. Boutwell spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og vekket interessen og nysgjerrigheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. På denne måten vil vi oppdage hvordan George S. Boutwell har påvirket og inspirert hele generasjoner, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Kort sagt, vi skal fordype oss i en spennende reise gjennom George S. Boutwell, avdekke mysteriene og avsløre dens mest fengslende hemmeligheter. Er du klar til å gå inn i denne spennende verdenen?
George S. Boutwell | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. jan. 1818[1][2][3][4]![]() Brookline | ||
Død | 27. feb. 1905[1][2][3][4]![]() Groton | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, diplomat, skribent ![]() | ||
Parti | Det demokratiske parti Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Groton Cemetery[5] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
Guvernør i Massachusetts | |||
1851–1853 | |||
Forgjenger | George N. Briggs | ||
Etterfølger | John H. Clifford | ||
29. finansminister i USA | |||
1869–1873 | |||
President | Ulysses S. Grant | ||
Forgjenger | Hugh McCulloch | ||
Etterfølger | William A. Richardson | ||
Senator fra Massachusetts | |||
1873–1877 | |||
Forgjenger | Henry Wilson | ||
Etterfølger | George F. Hoar | ||
Signatur | |||
![]() | |||
George Sewall Boutwell (født 28. januar 1818 i Brookline i Massachusetts, død 27. februar 1905 i Groton i Massachusetts) var en amerikansk demokratisk, og senere republikansk politiker, advokat og forfatter, kjent som USAs 28. finansminister under president Ulysses S. Grant i perioden mellom 12. mars 1869 og 16. mars 1873.
Boutwell begynte sin politiske karriere som demokrat og tilhenger av Martin Van Buren. I perioden 1842 til 1844 og fra 1847 til 1850 tjenestegjorde han i Massachusetts House of Representatives. Han gjorde tre mislykkede forsøk på å komme inn på representantenes hus, i 1844, 1846 og i 1848, samt to mislykkede forsøk på å bli guvernør i Massachusetts, i 1849 og 1850. Ett år senere ble han valgt til guvernør for delstaten, et verv han hadde til 1853.
I 1861 deltok han på fredskonferansen i Washington, D.C., hvor det ble gjort forsøk på å forhindre den fremtidige amerikanske borgerkrigen. Året etter skiftet han partitilhørighet til Det republikanske partiet og tjenestegjorde i en militær kommisjon under United States Department of War før han ble utnevnt til den første kommisjonæren i Commissioner of Internal Revenue av president Abraham Lincoln samme år. Han tjenestegjorde som kommisjonær frem til han ble valgt inn representantenes hus i 1863, hvor han satt til 1869. Som kongressmann tjenestegjorde han blant annet som aktor i riksrettssaken mot president Andrew Johnson.
I mars 1869 takket han ja til å bli utnevnt til finansminister etter å ha blitt forespurt av president Ulysses S. Grant. Som minister var Boutwells største bedrifter blant annet å reorganisere finansdepartementet, forbedre bokføringen i tollhusene, innlemme United States Mint i departementet samt redusere statsgjelden. Han håndterte også den såkalte «Black Friday–krisen» den 19. september 1869 hvor han opptrådte som formynder ovenfor gullspekulanter ved å fylle markedet med gullreserver fra finansdepartementet. Boutwell gikk av som finansminister i 1873 til fordel for senatorstillingen i Massachusetts, da den daværende senatoren Henry Wilson ble utnevnt til visepresident og dermed ga fra seg et ledig sete i senatet.
I senatet tjenestegjorde han som ordstyrer i komiteen for revisjon av lover i den 44. kongressen. Etter at han forlot senatet i 1877 ble han utnevnt til kommisjonær for å systematisere og redigere de reviderte statuttene i forfatningen til USA av president Rutherford B. Hayes. Etter denne perioden praktiserte Boutwell internasjonale lover og patentlover både i Boston og i Washington, D.C. I 1884 takket han for øvrig nei til å bli utnevnt til ny finansminister etter å ha blitt forespurt av Chester A. Arthur. I 1898 markerte han seg sterkt som motstander til USAs annektering av Filippinene ved å bli president i den politiske interesseforbundet American Anti-Imperialist League. To år etter var han valgmann for demokratenes presidentkandidat William Jennings Bryan under presidentvalget i USA 1900.
I sine senere år skrev Boutwell flere bøker innenfor pedagogikk og nasjonaløkonomi. Boutwell døde den 27. februar 1905 i Groton i Massachusetts.