I dagens verden er Wang Yangming et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Dens innvirkning strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet, fra vitenskap og teknologi til politikk og kultur. I denne artikkelen vil de ulike fasettene til Wang Yangming bli utforsket, og analysere dens historiske betydning, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker vi å tilby en fullstendig og detaljert visjon av Wang Yangming, slik at leseren kan forstå dens relevans og implikasjoner i dagens verden.
Wang Yangming | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 31. okt. 1472[1]![]() Yuyao | ||
Død | 9. jan. 1529[1]![]() Ganzhou | ||
Beskjeftigelse | Filosof, skribent ![]() | ||
Akademisk grad | Embetsmannskandidat på palassnivå (1499) (avlagt prøve: 1499 Imperial Examination)[2] | ||
Far | Wang Hua[2] | ||
Barn | Wang Zhengyi[2] | ||
Nasjonalitet | Ming-dynastiet[2] | ||
Gravlagt | 王守仁墓 | ||
Wang Yangming (kinesisk: 王陽明, pinyin: Wáng Yángmíng; født 1472 i Yuyao ved Ningbo i Zhejiang i Kina, død 1529), også kalt Wang Shouren, var en filosof, mandarin, kalliograf og general i Ming-dynastiets Kina. Han regnes som en av neokonfucianismens mest ledende filosofer, nesten på høyde med Zhu Xi (1130–1200) fra Song-dynastiets tider.
Han forkastet Zhu Xis rasjonalistiske dualisme og forfektet det syn at menneskets erkjennelse av god og ondt og dermed av sin egen natur (av sin lǐ) var en medfødt egenskap slik at den ble klart for mennesket som ved spontan inngivelse. Denne skoleretning innen neokonfucianismen er blitt gitt merkelappen den idealistiske skole eller yangmingismen (i motsetning til den rasjonalistiske skole).
Wang Yangmings tenkning om spontan inngivelse, eller medfødt viten, skulle påvirke japanske filosofer som Motoori Norinaga og samuraietikken.
I tett tilknytning til tanken om medfødt viten stod Wangs innstillng til handlinger. Innsikt i det gode skulle naturlig føre til god handling. Som eksempel anførte han barnlig pietet: Et barns hedring av foreldrene er ikke avhengig av hva foreldrene gjør eller av deres egenskaper, men er allerede nedlagt i menneskets hjerte og trenger seg derfor frem til virkeliggjørelse.