I dagens verden er Wafd-partiet fortsatt et aktuelt tema og av stor interesse for mange mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det profesjonelle feltet, fortsetter Wafd-partiet å være gjenstand for studier og debatt i ulike settinger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Wafd-partiet, analysere dens utvikling over tid, dens innflytelse på forskjellige områder og perspektivene vi har på dens fremtid. Gjennom en helhetlig tilnærming søker den å tilby et fullstendig og oppdatert syn på Wafd-partiet, noe som gir leseren mulighet til å få en større forståelse og verdsettelse av dette emnet.
Wafd-partiet | |||
---|---|---|---|
Land | Egypt Sultanatet Egypt | ||
Grunnlagt | 1918 | ||
Nedlagt | 23. juli 1952 | ||
Etterfølger | Det nye Wafd-partiet | ||
Hovedkvarter | Kairo | ||
Ideologi | Nasjonalliberalisme sekularisme modernitet Unidad Nacional | ||
Wafd-partiet (arabisk al-Wafd al-Misri, «den egyptiske delegasjonen») var det største politiske partiet i Egypt, og ofte i regjering, fra 1920-tallet til det ble oppløst under den egyptiske revolusjonen i 1952, etter militærkuppet utført av Nasser.
I Egypt under britisk styre førte økende nasjonalistiske inntrykket til organiseringen av politiske parti og folkeopprør. En delegasjon (arabisk wafd) til fredskonferansen i Versailles i 1919, ledet av Saad Zaghloul, fikk etter først å ha blitt nektet adgang lagt frem kravet sitt om egyptisk uavhengighet, uten å få støtte.
I løpet av årene som fulgte samtalte britiske styresmakter med egyptiske ledere, inkludert Zaghloul, om selvstyre. I 1922 erklærte Storbritannia Egypt som et selvstendig kongerike under noe britisk kontroll. Wafd-partiet ble opprettet i 1923 med Zaghlur som leder, og fikk flertall ved den første folkeavstemningen i 1924. Kong Fuad av Egypt nektet først å godkjenne en Wafd-regjering, og i årene som fulgte var partiet stadig i strid med kongen.
Mustafa an-Nahhas tok over som partileder i 1927, og partiet fikk endelig makten i 1929, men mistet den igjen under den store depresjonen. Selv om partiet i prinsippet var imot det britiske styret kom det til makten i 1941 med britisk støtte. Wafd mistet makten i 1952, seks måneder før Nasser avsatte kongen og innførte diktatur i landet. Wafd og alle andre politiske partier ble oppløst og forbudte.
I 1978 ble Nye Wafd (Hizb al-Wafd al-Jadid) opprettet som en videreføring av det gamle.