Nasjonalliberalisme
I denne artikkelen vil innvirkningen som Nasjonalliberalisme har hatt på ulike sider av samfunnet bli tatt opp. Siden fremveksten har Nasjonalliberalisme vakt interesse hos forskere, akademikere, spesialister og allmennheten på grunn av sin relevans på ulike felt. Påvirkningen av Nasjonalliberalisme på kultur, økonomi, teknologi, politikk, blant andre aspekter, vil bli utforsket med sikte på å forstå dens rolle i å forme den nåværende verden. I tillegg vil det bli analysert hvordan Nasjonalliberalisme har transformert måten mennesker samhandler med hverandre på og hvordan de opererer i omgivelsene sine. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å gi et helhetlig syn på Nasjonalliberalisme, slik at leseren kan få et bredere og klarere perspektiv på dens innvirkning og betydning.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Nasjonalliberalisme er en politisk ideologi som forener nasjonalisme og liberalisme. Nasjonalliberalismens store epoke var fra 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, da den spilte en stor rolle i mange europeiske land.
Røttene til nasjonalliberalismen finnes i 1800-tallet, da nasjonalliberalisme (også kalt konservativ liberalisme) var blitt den politiske elitens fremherskende ideologi i mange europeiske land, en liberalisme i europeiske monarkier. Den nasjonalliberale politikken ville med dagens øyne oppfattes som konservativ.
Nasjonalliberalismen stod sterkest i Tyskland. Ledere eksponenter for ideologien var Rudolf von Bennigsen, Johannes von Miquel, Ludwig Bamberger, Eduard Lasker, Friedrich Hammacher, Gustav Haarmann og Arthur Johnson Hobrecht på 1800-tallet, og Ernst Bassermann, Robert Friedberg, Gustav Stresemann og Alexander von Stahl på 1900-tallet.