I dagens verden er Vitamin A et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker. Over tid har dette temaet fått betydelig betydning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Relevansen til Vitamin A har blitt stadig tydeligere ettersom dens betydning og omfang har blitt fordypet i. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Vitamin A, analysere virkningen, implikasjonene og utviklingen over tid. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Vitamin A, med sikte på å tilby en global og detaljert visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Vitamin A kalles ofte «øyets vitamin» og er et fettløselig vitamin. Vitamin A fungerer i kroppen som en viktig antioksidant og er spesielt viktig for kroppens forsvar mot virus (forkjølelse og influensa). Ettersom vitamin A er fettløselig må man være forsiktig med å innta for mye av vitaminet. Dette i kontrast til vannløselige vitaminer slik som vitamin C. Vitamin A lagres i kroppens fettvev og et friskt menneske kan ha lagre som varer i mange år. Av denne grunn kan man i korte perioder klare seg med et lavt inntak av vitamin A. Vitamin A ble først framstilt syntetisk i 1947.
Vitamin A er nødvendig for:
Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Hyppige virusinfeksjoner slik som forkjølelse, influensa og herpes er et annet tegn på lave nivåer av vitamin A. Ved langvarig mangel blir slimhinnene i hals, svelg og nesebor tørre, og en blir mer utsatt for infeksjoner. Øyets slimhinner blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i U-land.
Slapphet, hodepine, oppkast og hudavskalling er de første symptomene på overskudd. Større inntak kan bl.a. føre til leverskader, tørr hud, hårtap, beinskjørhet, skader i sentralnervesystemet. Og i verste fall kan det føre til døden. Den sveitsiske polfareren Xavier Mertz skal være den første som har omkommet av for høyt inntak av vitamin-A.
Retinol er et annet navn på vitamin A, og det finnes bare i fettholdige matvarer fra dyreriket. Retinol får vi fra tran, lever, helmelk, fløte, ost, fet fisk og smør.
De fleste typer grønnsaker, frukt og bær inneholder karoten, som ved behov blir omdannet til retinol i kroppen. Spesielt mye karoten er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge (gulrot, spinat, brokkoli, salat og paprika). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder (kosttilskudd), da det kan være en viss sammenheng mellom røyking og betakaroten som kan virke stimulerende på utvikling av lungekreft. Men dette kom fram i en undersøkelse for å se om betakaroten kunne ha en hemmende effekt på kreftutvikling, og undersøkelsen ble avbrutt da det var grunn til å frykte den motsatte effekten.[1]
Anbefalt dosering av vitamin A er 0,8 til 1 mg daglig. En barneskje tran daglig, gir ca. 0,25 mg. Tradisjonelt norsk kosthold gir rikelig med vitamin A.
Anbefalt døgndose tran: 5 ml tran. Inneholder 0,25 mg vitamin A.[2]