Vihara

Denne artikkelen analyserer betydningen av Vihara i dagens samfunn. Vihara har vært et tilbakevendende tema på ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert utdanning og miljø. Det er et tema som har skapt debatter, kontroverser og nye oppdagelser gjennom årene. Vihara har vist seg å være grunnleggende i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, deres måte å leve på og deres måte å møte daglige utfordringer på. Denne artikkelen vil undersøke hvordan Vihara har utviklet seg over tid og hvilken innvirkning det har hatt på samfunnet. I tillegg vil fremtidige projeksjoner av Vihara og dens mulige innflytelse på hverdagen bli utforsket.

Hule 5 fra det 5. århundre ved Ajantahulene med en Buddhastatue i midten av tempelet.

Vihāra (sanskrit; devanagari: विहार) er generelt sett et navn på et buddhistisk kloster for munker. Begrepet er gammelt og i tidlige sanskrit og pali tekster, var det navnet på et arrangement i rom eller fasilitieter for glede og underholdning.[1][2] Begrepet utviklet seg til et konsept innenfor arkitektur som refererer til et levende kvartal for munker med en delt åpen plass, spesielt innenfor buddhismen. Begrepet er også funnet i Ajivika, hinduistisk og jainistisk klosterlitteratur, og refererer vanligvis til et midlertidig tilfluktsted for vandrende munker eller nonner under de årlige indiske monsumene.[1][3][4]

Referanser

  1. ^ a b Vihara, Monier Monier Williams, Sanskrit-English Dictionary Etymologically Arranged, Oxford University Press, page 1003
  2. ^ Nayanjot Lahiri (2015). Ashoka in Ancient India. Harvard University Press. s. 181–183. ISBN 978-0-674-91525-1. 
  3. ^ Stella Kramrisch (1946). The Hindu Temple. Princeton University Press (Reprint: Motilal Banarsidass). s. 137–138. ISBN 978-81-208-0223-0. 
  4. ^ Paul Dundas (2003). The Jains. Routledge. s. 203–204. ISBN 1-134-50165-X.