I dagens verden har Vignett blitt et tema av generell interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til de som bare ønsker å holde seg på toppen av de siste trendene, Vignett har fanget oppmerksomheten til mange. Med sin innvirkning på samfunnet og ulike aspekter av dagliglivet, er det ubestridelig at Vignett representerer en viktig snakkis i dag. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det akademiske feltet, er Vignett et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Vignett og dens innvirkning på forskjellige områder, og gi en oversikt som lar leserne bedre forstå betydningen og relevansen i den moderne verden.
Vignett (egentlig «liten vinranke») var opprinnelig et typografisk element i ei bok, i form av en grafisk figur eller liten, dekorativ tegning (av en drueklase) som ble trykt som avslutning av et kapittel. Seinere ble betegnelsen også brukt om små illustrasjoner som var plassert foran i bøkene eller markerte visuelle «pauser» mellom kapitlene. I nyere tid brukes begrepet om flere typer innledende kjenningsmerker, enten det er småtegninger i bøker, kjenningsmelodier/jingler i radioprogram eller åpningssekvensene i tv og film.
Betegnelsen vignett brukes om innledende presentasjonssekvenser til en film eller et tv-program. Ofte skiller vignetten seg ut visuelt, da enten ved å være løst med grafikk, animasjon eller stiliserte videoopptak.
Vignetten kan utover å ha en innrammende effekt på en film eller tv-serie, også brukes til å:
Musikk brukt i vignetter til tv- og radioprogrammer oppnår tidvis en viss popularitet i seg selv. Eksempelvis har vignettmusikk fra flere dramaserier blitt publisert som egne musikkutgivelser.
Kjente komponister av vignettmusikk for tv i Norge: