I dagens verden er Vesak en relevant sak som påvirker et stort antall mennesker i ulike aspekter av livet deres. Enten på et individuelt, samfunnsmessig eller globalt nivå, har Vesak fått betydelig betydning og har generert et bredt spekter av meninger og debatter. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Vesak-verdenen for å analysere dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser. Vi vil oppdage hvordan Vesak har markert et før og etter i dagens samfunn, og vi vil utforske mulige løsninger og alternativer for å løse dette problemet effektivt. Bli med oss på denne reisen for å bedre forstå viktigheten av Vesak i vår verden i dag.
Vesak er en buddhistisk feiring av Buddhas fødselsdag, oppvåkning og død.[1][2] Ifølge theravadabuddhismen skal disse tre hendelsene i Buddhas liv ha skjedd på samme dato.[3]
Vesak blir av mange regnet som den mest hellige tiden i den buddhistiske kalenderen, særlig på Sri Lanka. Kanskje ikke så rart siden selve navnet vesak er det singalesiske navnet på måneden vaishakha (sanskrit). Denne måneden tilsvarer april-mai i den vestlige kalenderen. I andre land feires disse viktige hendelsene i Buddhas liv på forskjellige tider av året. Hvordan vesak feires avhenger av landets lokale skikker og tradisjoner. Buddhistforbundet i Norge feirer vesak i mai.[4][5][6]
Den norske barnebokserien Fest og feiring (2016) med tekst av Gudny Ingebjørg Hagen og illustrasjoner av illustratør Malgorzata Piotrowska vant Brageprisen i 2016.[7] Serien består av fem bøker, hver om én religiøs høytid; en av bøkene har tittelen God vesak!.[8]